- Jeg følte ingenting for barnet. Når det var sultent, ga jeg det mat. La det i sengen sin. Skiftet bleie når det var nødvendig. La det i sengen sin. Badet det annenhver dag. Alt var flatt, tåkete. Jeg gråt ofte.
Min mor sa at dette måtte jeg ikke fortelle til noen. Barnet kunne bli tatt fra meg. Hun tok barnet når det skrek.
Så en dag, barnet var ca. tre måneder, hørte jeg ham skrike. Jeg gikk inn på rommet. En varm følelse strømmet gjennom meg. Jeg tenkte: Stakkars sønnen min, åh, så nydelig han er. Trangen til å holde ham og trøste ham var overveldende.
Dette er én historie om barseldepresjon hos mor. Å få barn er en stor omveltning. Mye forandrer seg i kroppen og sinnet. Følelsene svinger fra lykke til redsel, fortvilelse og uro. I dagene etter en fødsel blir mange mødre lett beveget og gråter lett, såkalt barseltårer. Dette er en vanlig følelsesmessig svingning som kan vare to-tre døgn. Noen forblir i denne tilstanden og kan i tillegg kjenne angst og få tvangstanker.
- Har du i den siste uken kunnet le og se det komiske i en situasjon? Dette er et av spørsmålene som mødre til syv ukers gamle spedbarn får tilbud om å besvare og samtale om. Helsestasjonene i Tromsø har i snart ett år kartlagt mors psykiske helse. Mange svarer at de har det greit. Andre forteller om tidligere psykiske vansker, problemer i parforholdet, forholdet til egne foreldre, følelse av utilstrekkelighet, vold. Noen forteller om negative følelser overfor barnet. Når det viser seg at mor har problemer, tilbys hun en oppfølgingssamtale hos helsesøster eller vi blir enige om kontakt med fastlege og kanskje psykisk helsetjeneste.
Spedbarn er sårbare. De søker kontakt med blikket, stemmen eller bevegelsene. Hvis det ikke får svar, vil det trekke seg tilbake. Barnet gir da lite eller ingen blikkontakt, det gir få ansiktsuttrykk og reagerer dårligere på stimulering. Smilene uteblir. De kan få problemer med søvnen eller med å spise. Det nyfødte barnet trenger foreldre som har overskudd til å glede seg, smile til barnet og prate med det. Ikke alle nybakte mødre er i stand til dette.
En pappa eller annen nær person kan motvirke dette ved å ivareta denne følelsesmessige kontakten som moren ikke er i stand til å gi.
Å gå alene med tunge og vanskelige følelser gjør vondt. For en mor er det særlig vondt å føle at hun ikke klarer å ivareta livets viktigste oppgave som det å se og gi kjærlighet til det lille barnet sitt. Med hjelp og støtte kan også en deprimert mamma etter hvert bevege seg følelsesmessig mot barnet. Og med litt tid vil livsfasen som de fleste forbinder med lykke og tilfredshet også bli gjeldende for henne.
Helsesøster eller lege kan kontaktes om en mamma skulle leve med disse tunge følelsene.
Nettsted: www.psykiskhelse.no
Hilsen
helsesøster Guri
Tema neste uke: Pappa i den nybakte familien
