Nå er ikke CC-en av ny dato. Men biler med åpne løsninger er ikke akkurat hverdagskost under polarhimmelen. Så når forhandlerne tar jobben med å hente nordover ett eksemplar i ny og ne, er en motorjournalist ikke tungbedt når det blir snakk om testing.
Full serie
Med Focus CC har Ford hele familierekken klar – fra lille Ka til pickupen Ranger. Tyskerne har fått god drahjelp av italienerne i utvikling og design. De har – men det er det ikke alle som er enige i – laget en kabriolet som absolutt kan hevde seg i sitt segment.
I motsetning til andre modeller i samme klasse, fant jeg meg veldig godt til rette i Focus. Sittestillingen er såpass lav at jeg slapp all vinden i hodet. Og med taket på plass, slapp jeg også problemet med å sitte tvekroket. Førerplassen ga romslighet i massevis.
På andre rad
Det kan jeg derimot ikke si om baksetet. Men med god vilje, og fordi det også er moro å være passasjer i en kabriolet, er det plass til to på andre rad.
Men du kjøper ikke en Focus CC som familiebil. Derfor er dette utgaven for far og mor. Og da kan du glemme at bagasjerommet ikke er så stort og heller ikke alt for hensiktsmessig når ståltaket skal opp og ned. Det du skal ha med deg, kaster du i baksetet.
Komfortabel
Mange tror kanskje at en kabriolet er forbundet med masse støy. Glem det. Selv med taket nede og kjøring i 80-90, er det mulig å snakke sammen – uten å heve stemmen. Du hører også musikk. Og med anlegget på litt "guffe", kan du dessuten delt musikkgleden med omgivelsene.
Kjøremessig er Focus CC behagelig. Riktignok kunne jeg ønske meg litt mer krutt i maskineriet. Spesielt på lavt turtall.
Men mange, og for så vidt også jeg, ser på en kabriolet som en glider – en bil du viser deg fram i. Og da skal det ikke gå i hundre, men i kosefart slik at alle – både på fortauene og langs landeveien – kan nyte synet av bilen. For det er ikke å komme bort fra at en cab er noe alle snur seg etter.
