Nordmenn har blitt mer bevisste på hva de spiser. Butikker og restauranter lokker ofte med såkalt kortreist mat, og dette har vært med på å gjøre at lokalmatmarkedet vokser, skal vi tro tall utarbeidet i 2014 av Nielsen Scan Track for Matmerk. Disse tallene viser at omsetningsveksten av lokalmat i butikk var på hele 16,5 prosent fra 2013 til 2014. Direktør i Matmerk, Nina Sundqvist forteller at de har sett en jevn økning de siste årene.

– Det har vært jobbet fra myndighetenes side i tolv til 13 år for å få opp mangfoldet i lokalmat. Ut fra salgsøkningen og spørreundersøkelser ser vi at dette ikke bare er noe folk sier at de vil kjøpe mer av – de gjør det. Det har vært en jevn økning i omsetningen av lokalmat de siste årene, men økningen var spesielt stor fra 2013 til 2014. Dette er nok en klar motreaksjon på prisfokuset som foregår i dagligvarehandelen i dag, sier Sundqvist.

Les også: Slik reddet han dyrene fra kulda etter strømbruddet

Vokser mest

Hun tror det er realistisk med en økning i årene fremover.

– I så mange år har det vært fokus på pris, og jeg tror det har utviklet seg en motvekt mot prispressingen i dagligvarehandelen. Når man får en juleribbe til 14,90 kroner per kilo skjønner folk at dette er moralsk galt. Hvordan blir da kvaliteten, og hvem skal leve av det, spør Sundqvist.

Hun mener også at butikkjedene har sett at forbrukerne ønsker lokal mat, og butikkene tilrettelegger mer for lokal mat i butikkhyllene.

– Lokal mat har et slags lokalt nedslagsfelt. Man kan forvente en annen type lokal mat i Troms enn i Bergen. Utvalget i butikkene i landet vil bli mer differensiert. Slik var det ikke før, men nå kan dette gjøres, sier Nina Sundqvist.

Fra 2013 til 2014 lå faktisk veksten i lokalmat over de øvrige kategoriene i dagligvarehandelen.

– Lokalmat er noe forbrukerne vil ha, og tallet er større enn hva undersøkelsen viser. Disse tallene kommer kun fra det som blir solgt over kassen i dagligvarehandelen. Man har også gårdsutsalg og lignende, sier Sundqvist.

Men hva betyr kortreist mat eller lokalmat – og hva er forskjellen? Sundqvist mener at begrepet «kortreist mat» er sjarmerende, men vanskelig.

– I kortreist-begrepet ligger det en indirekte avstandsbegrensning, sier hun.

Å bruke begrepet «lokalmat» kan gjøre forståelsen enklere. Man definerer lokalmat som mat med lokalt opphav og særegen smak, og man skal kunne vite hvor maten kommer fra.

– Kortreist mat er et populært uttrykk, men hvor kort er kortreist? Vi omtaler det ofte som lokalmat, da det er enklere å måle, sier Sundqvist.

Les også: Fikk sitt første grisekull

Drømmejobben

En av dem som har satset på lokal mat i Tromsø er Mats Hegg Jacobsen. Omtrent én mil fra Tromsøbrua ligger gården der han driver det han kaller for «urban gårdsdrift». Med dramatiske fjell på den ene siden og utsikt over Tromsøysundet på den andre, ligger gården idyllisk plassert på Berg. For Jacobsen er dette drømmejobben. På gården finner i dag man 62 kje, 40 høns, tre avlspurker, 18 kjøttgriser, 13 lam, 14 voksne villsau, samt grønnsaker plantet i jorden.

– Alle mine griser har navn. Det klarer ikke en bonde med 7000 griser, sier Jacobsen.

Han angrer ikke på at han valgte å bli bonde.

– Det gikk plutselig opp for meg at jeg ville bli bonde. «Tenk om jeg kunne klart det», tenkte jeg. Så da prøvde vi – først med kje, så gris, og så ble det mer og mer. Nå er det en jobb, og det er et fantastisk liv, sier Hegg Jacobsen.

Fremtidens mat

Jacobsen tror lokal mat er fremtiden.

– Jeg ser at det er et stort marked. Vi har mulighet til å produsere mat her vi bor – så hvorfor hente tonnevis med mat sørfra når vi kan få det her? Hvis flere starter opp gårdsdrift kan vi produsere masse mat i Tromsø, sier Hegg Jacobsen og legger til:

– Jeg mener det er vårt verdensansvar å produsere mat på egne områder – ikke importere mat fra land der det er hungersnød.

Selv var også interessen for lokal mat grunnen til at han startet opp gårdsdriften på Berg. Ett år senere er det stor etterspørsel etter det han produserer.

– Alt av kjøtt jeg skal produsere i år er solgt. Det er ikke ett kilo igjen, sier han.

Og det er privatpersoner som kjøper maten. For restauranter er det for dyrt.

– Folk vil ha dette og folk betaler for det. Jeg har fått henvendelser fra restauranter, men de er ofte ikke villige til å betale prisen.

Mesteparten av Jacobsens drift er økologisk. Han forteller at det viktigste for han er ikke at mat produseres økologisk, men så naturlig som mulig.

– Jeg ønsker ikke å presse økologisk mat på noen, men å dyrke og produsere mat på en naturlig måte er noe man har gjort i tusenvis av år. Hvorfor skal man heve seg over det? Det er fullt mulig å produsere mat på økologiske premisser i dag. Men det viktigste er at det er mulig å produsere ren og kortreist mat, og det er noe samfunnet må se mer på. Folk sier mat er for dyrt, men ut fra tall jeg har undersøkt bruker ikke folk mye penger på mat. Koster svinekjøttet mer enn 19,90 kroner blir nordmenn gjerrige, sier Jacobsen.

Egg fra Berg

Noen hundre meter lenger sør på Berg ligger Widding Gård. Gården er mest kjent for sine egg, men også her finner man kjøttproduksjon og grønnsaker.

– Vi er antakelig verdens nordligste eggpakkeri på det nivået vi er på, sier Tor-Gunnar Eliassen som driver gården sammen med May-Tove Widding.

Les også: Elsker dyrelivet

I hønsehuset finner man hele 2.200 frittgående høns som til sammen produserer mellom 40 og 50 tonn egg i året. Flere har kanskje lagt merke til de lokale eggprodusentene i forskjellige butikkhyller i byen. Eliassen forteller at det de merker at flere vil kjøpe lokale egg.

– Eggene vi selger i butikker er populære, men den største økningen ser vi i salget til kantiner. Vi har satset på det private markedet. Dagligvarehandelen er et tøft marked og vi klarer ikke konkurransen mot importvarer. Vi har ikke muligheten til å bli så store, sier Eliassen.

Vil ha samarbeid

Han forteller at de ser at folk er mer interessert i lokal mat, men Eliassen tror direktehandel er en bedre vei å gå enn gjennom dagligvarehandelen.

– Vi vil være mer selvstendige og åpne gårdsbutikk. Da får vi direkte kontakt med kundene, og kan dermed få direkte tilbakemeldinger, sier han.

Eliassen mener også at flere gårder bør være med på å satse på salg av lokal mat. Å samarbeide vil styrke satsingen, mener han.

– Jeg håper lokal mat er fremtiden. Vi må tenke på hvor vi bor. Det er ikke mye areal, men vi bør utnytte de arealene vi har. Derfor bør flere gårder være med på et samarbeid, sier han.

Så langt har Widding Gård klart seg bra på markedet.

– Vi har lyktes så langt, men vi er heldige som har byen som marked.