Changeling er og blir et mystisk band som er kjent for å slå fra seg på scenen. Etter utallige konserter på både Bastard og Driv har man en viss forventning for hva de fire gutta, med Magnus Langseth Kristoffersen i front, klarer å levere på Buktas siste dag.
Spennende
Og det starter veldig lovende for hardcore-punk-bandet Changeling som gjør ferden for publikum interessant og underholdende. De bruker instrumentene og deres effekter godt mellom låtene som gjør at publikum automatisk blir sulten på mer fra kvartetten.
God plass
I løpet av festivalen har jeg nesten fått med meg alle bandene som har spilt på Little Henrik, og det er ekstremt godt gjort å få gjort så mye av seg på så liten plass. Bassist, Eirik Solheim Jensen og gitarist Benjamin Sture hopper, valser, bøyer seg, strekker seg så langt som det er fysisk mulig og gir publikum en hyggelig opplevelse.
For Changeling koser seg på scenen, men å avslutte en scene på hjemmebane er en stor oppgave. Og det er kanskje her Changeling kommer til kort.
Friskt pust
På tross av det friske pustet gutta leverer fra scenekanten, virker de smått nervøse, og vokalist Kristoffersen klarer ikke helt å levere når han skal skrike som mest.
Frontfiguren har en kjempegod stemme, men på de hardeste partiene holder det rett og slett ikke.
Jeg vil tippe at de fleste som overværte konserten har sett dem før, og jeg tipper de er enige i at vi har sett dem bedre tidligere.
Likevel er det knalltøft og bandet holder oppe energien og interessen i de 40 minuttene som er satt av til Tromsøs friskeste hardcore-punk-band for tiden.
Ikke depp med hodet, gutter. Dette heller farlig nært en femmer på terningen, men i dag holder det ikke.