Willy Aasebø er spesialist i nyresykdommer og overlege ved medisinsk divisjon ved Akershus universitetssykehus. Han var medlem i arbeidsgruppen «Politiarrestprosjektet» som undersøkte dødsfall i norske politiarrester i perioden 1993–2001. De fant 36 dødsfall, hvorav 16 på grunn av alkoholforgiftning eller hodeskader hos personer innbrakt for beruselse. En rekke tiltak ble innført på bakgrunn av funnene.
– Blant annet kom Politidirektoratet med pålegg om at alle som ikke synes å kunne ta vare på seg selv på grunn av rus skal tilses av lege før de settes i arrest, sier Aasebø til iTromsø.
11 dødsfall
Deretter ble det gjort nok en undersøkelse av dødsfall i politiarresten. Denne gangen var det perioden fra 2003 til 2012. Funnene ble sammenlignet med den første studien for å se om tiltakene som var satt inn ga en effekt. Det ble rapportert om 11 dødsfall, mot 36 i perioden før.
– De aller fleste som mistet livet i den første perioden hadde med akutt alkoholforgiftning å gjøre. I den andre undersøkelsen fant vi ut at alkoholrelaterte dødsfall nesten er blitt borte. Nå er det blandingsforgiftninger, altså en kombinasjon av medikamenter, narkotika og/eller alkohol, som er den vanligste dødsårsaken, forteller Aasebø.
Overlegen har lest om dødsfallet i arresten i Tromsø i mediene. Han sier at man må tilbake til 1990-tallet for å finne eksempler på at noen på litt over en time har dødd i en norsk arrest.
– På 1990-tallet var det flere av de 36 som mistet livet i løpet av en time. I den senere studien fant vi ingen dødsfall som kom så fort. Det går mer tid, sier han.
Etterforskes
Etterforskningsleder Thomas Nordberg i Spesialenheten for politisaker sier at de ennå ikke vet hvorfor Rolf Einar Bjørn døde.
– Vi har sett gjennom videoopptak og gjennomført en rekke avhør, både med politiet som var i kontakt med ham og andre. Det gjenstår en del etterforskning. Vår jobb er både å finne dødsårsaken og etterforske politiets håndtering av saken, sier Nordberg til iTromsø.
Les også: Mann døde på glattcelle i Tromsø
Prøveordning
I den nye politireformen som ble vedtatt tidligere i år ble det slått fast at man nå skal prøve ut å overføre ivaretakelse av overstadig berusede personer til helsevesenet, fremfor å sette de på glattcelle.
– «Det er i dag utstrakt bruk av glattceller i politidistriktene, også i tilfeller hvor isolasjon ikke er påkrevd. Det skal gjennomføres forsøk med å overføre ivaretakelse av overstadig berusede personer til helsevesenet. Forsøket skal gjennomføres i minst ett politidistrikt», står det i politireformen.
Tove Karoline Knutsen (Ap) representerer Troms i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Hun synes det er bra at man nå skal prøve ut å overføre ivaretakelsen av overstadig berusede personer til helsepersonell.
– Det har skjedd tragiske hendelser hvor personer har dødd mens de har vært i politiets varetekt. I noen tilfeller kan de pågrepne ha helseproblemer fra før, eller det kan være at de er sterkt påvirket av rus. Mitt inntrykk er at politiet er flinke til å se an og bedømme personers tilstand, men de er ikke utdannet helsepersonell, sier Knutsen.
Les også: Overvåkningsvideo kan gi svar
Hjelpemidler
Overlege Aasebø mener at politiet er svært opptatt av ansvaret de har for dem som er i arresten.
– Jeg har snakket med veldig mange politifolk om dette og de er veldig engstelige for at det skal skje noe med dem de tar inn. De tilegner seg kunnskap, men den kan ikke bli så god som den helsepersonell innehar. Det er lite fokus på dette under politiets utdanning og den kunnskapen politiet har er stort sett basert på erfaring, sier overlegen.
Han understreker at det heller ikke for helsepersonell er uproblematisk å vurdere overstadig berusede personer.
– Men vi har noen hjelpemidler som politiet ikke har. Vi kan blant annet overvåke hjerterytmen og ta prøver. Når noen er sterkt beruset, kan det være hensiktsmessig å ta blodprøver med korte mellomrom for å følge med på om rusen er stigende eller ei. De som blir satt i arresten har også ofte andre sykdommer, som for eksempel diabetes, sier Aasebø.
Ikke negative
Stortingsrepresentant Knutsen har ikke fått noen negative tilbakemeldinger fra helsepersonell på prøveordningen.
– Det er helsevesenets oppgave å ivareta personer som er akutt dårlige. De har en mye bedre forutsetning for å gi riktig oppfølging. Det vil alltid være politiets oppgave å ivareta ro og orden, så det blir ikke en ekstra oppgave helsepersonell må ta på seg. Deres oppgave er å sørge for at personers helse blir ivaretatt, sier Knutsen.
Overlege Aasebø synes også det er bra at man nå skal prøve ut ordningen.
– Når de som tas inn er så fulle at de ikke kan ta vare på seg selv, har de mer i en sykeseng å gjøre enn i en celle. Men når de som tas inn av politiet fordi de lager bråk i taxikøen, er utagerende og vanskelige, er det nok lurest å ha på cella, sier Aasebø.
