I 1983 hadde filmen «Søsken på Guds jord» premiere. Filmen var basert på boken av den nordnorske dikteren Arvid Hanssen, og i rollen som «Margit»: En 14 år gammel Anneli Drecker.

Spol nesten 30 år frem, og en 43 år gammel Drecker framfører engelske gjendiktninger av Hanssens poesi til musikk på markeringen av dikterens 80-årsdag i 2012. Det er dette som nå – endelig – kommer ut på plate.

Hvorfor det har tatt så lang tid? Visstnok en kombinasjon av innspillingsperfeksjon og at det egentlig ikke passet før.

Ved et slags tilfeldighetens mirakel er timingen så perfekt som den kan bli.

Fantastisk stemme

Både fordi fjorårets norske albumvinner på VG-lista, Highasakites «Silent Treatment», trekker inspirasjon fra Dreckers gamle band Bel Canto, spesielt deres karrierehøydepunkt «Shimmering, Warm and Bright».

Og fordi årets foreløpige norske albumvinner på VG-lista – Susanne Sundførs «Ten Love Songs» – på samme måte som Anneli Drecker perfeksjonerer kombinasjonen av voldsom, fantastisk stemme og populærmusikalsk nybrottsarbeid. Dessuten har begge gjort vokal for Röyksopp.

Arvid Hanssen har blitt tonesatt tidligere – på norsk, blant annet fra nåværende stortingsrepresentant Tone Karoline Knutsen. Men når han blir gjendiktet til et annet språk blir det umiddelbart like mye Annelis ord.

Det gjør at «Kom sommarvijnn» ikke lenger er en melankolsk lengten til sommeren, men selve opplevelsen av en varm bris midt på blekeste vinteren, i «Come Summer´s Wind».

Det gjør at «Veinte på en båt» blir den voldsomme og symfoniske «Waiting For A Boat», der det ikke er så viktig om den båten egentlig kommer, siden ventingen blir en meditasjon i seg seg selv.

Ikke et popelektronisk dansealbum

Musikalsk er det et strengt brudd med det syntetiske som har vært i bunnen av alt Drecker har gjort tidligere.

De forsiktige synthene i åpningssporet fases over mer og mer akustiske øyeblikk gjennom albumet og bare antydes i bakgrunnen mot slutten.

Det er ikke et popelektronisk dansealbum som prøver å bevise at de gamle er eldst for dem som nå bruker Bel Canto som inspirasjon.

I stedet er det et organisk og velbalansert, voksent tilbakelent album som tar overraskende vendinger. Fylt av strykere og dyktige instrumenteringer, uten å være i nærheten av noe kan kategorisere som «kunstmusikk».

Det jordnære, nøkterne og tildels religiøse ved Hanssen kler engelsk klang. Lys, måker, fiskere, snø og båter blir både mer lokale og mer globale. Særlig understreket ved bruken av māorier og kapa haka (tradisjonell maorisk sang- og danseform. red.anm) i refrenget på albumhøydepunktet «Ocean’s Organ».

Overjordisk stemme

Og Annelis stemme er selvsagt like – i mangel av et bedre ord – overjordisk som den alltid har vært. Hun gjør ikke like mye ut av den nå, men lar den bli et enda tydeligere redskap som spiller på lag med instrumentene.

46-åringens tidligere soloplater har på ingen måte vært dårlige, men de har ikke helt klart å riste av seg ønsket om at Bel Canto i stedet burde bli gjenforent.

Men nå, på hennes tredje soloalbum, ti år etter det forrige, er det endelig soloartisten Anneli Drecker vi hører, ikke den tidligere vokalisten i Bel Canto og/eller Röyksopp.

BESTE LÅT: «Ocean´s Organ»

TERNINGKAST: 5