Navn, alder: Stig, Jørn, Lars, Ingar, 30+

Band: The Pony Incident

Aktuell med: Tvangstanker, generell prokrastinering og kanskje ny musikk

Gig-aktuell: Oppvarmingsband for eminente Buraku på Bastard Bar lørdag 9. desember. Buraku kan nytes på Spotify med plata Thresholds. Klikk og hør.

– Kan du beskrive hvilken musikk du spiller?– Progressive hardcorefunkpunkfusion, men groovy. Her var diskusjon livlig innad i bandet og svaret må anses som et politisk korrekt kompromiss. Egentlig aner vi ikke svaret på spørsmålet, men det inkluderer i alle fall noen strengeinstrumenter, ting å slå på og sånn vokalting.

– Du får en pistol mot tinningen, og må synge karaoke foran et fullsatt Alfheim stadion. Hvilken låt velger du å tolke?– Tja, her var vi innom mange fremragende Grand Prix innslag fra den dunkle fortid, men siden vi alle elsker 90-tallet deduserte vi oss frem til en Scatman John inspirert versjon av herlige tjuvsvenske Rednex med småfrekke Cotton Eye Joe. Nydelig.

– Hva er din verste opplevelse på scenen eller turne?– I fare for å legge seg til rette for slag og andre voldelige reaksjoner, er dette et spørsmål som må behandles litt mer spissfindig og i generelle ordelag. Vi har vel vært borti lydfolk som reagerer litt negativt til bass med effekter, illsinte lydfolk med klare antydninger til hyppige innslag av bipolare tendenser og PR-ansvarlige som i liten grad har tatt sin rolle seriøs grunnet mistillit til hele lokalsamfunnet. Men stort sett, de få gangene vi faktisk spiller, har vi gode opplevelser fra scenen. Spørsmålet er jo bare om det deles av publikum, men det er et helt annet emne til debatt.

– Du bookes av Den Norske Opera, og får sette opp hva du vil på den såkalte rideren. Hva krever du at arrangøren skal stille med?– Vi er, stikk i strid med nyere forskning, glad i relativt uholdbare kaffemaskin og tilhørende kaffekapsler av type Nescafé Dolce Gusto Grande Intenso (denne har sikkert rikelig med de knallgode kaffeoljene – cafestol – som smører sjela og tetter årene, men som også strider imot anbefalingene fra Helsedirektoratet. Ja til økt kolesterol sier nå vi). Det må jo virkelig være Rock ‘n Roll så det holder! Fri tilgang til kostymelageret (Brunhilde-outfit og Wagner er vel stikkordet her)– må jo være heidundrende mye snopt å finne der. Sånne operabriller med småvakkert og påmontert håndtak. Tilbehør, obligatorisk sådan, er hvite hansker. Blir kanskje litt vanskelig å spille, men det finnes da virkelig mange band som spiller live i de mest merksnodige kostymene, så det skal vi finne en løsning på.

– Nevn et band eller en artist du rådigger, som folk flest neppe ville trodd om deg.– Tja, her var vi vel også innom en del rariteter innenfor musikkverdenen (alt må ikke tas like seriøst, men det er noen knakende gode gullkorn her som er svært langt unna enhver musikkmafiadusts preferanser). Blant annet tidlig Nelly Furtado, AC/DC (med Bon Scott vel å merke), Melvins, Ruins, No means No, Cypress Hill, 2 Foot Yard, Systema Solar, Idiot Flesh, Panzerbalett (har en ny juleplate(!) ute nå som kan friske opp øregangene en hel del), Bohren und der club of gore, Pixies, (supersære, men superflotte) Sebcha-Chott (Viva la France), Knutsen & Ludvigsen, Miasma & The Carousel of Headless Horses, Estradasphere (den svært ondskapsfulle lillebroren til Farmers Market), Farmers Market, miRthkon, Darth Vegas, Tommy Dorsey, Benny Goodman, Sleepytime Gorilla Museum (ja, de er dypt savnet, men er gjenoppstått som Free Salamander Exhibit), Solefald (har du baller nok til å synge på høynorsk om «Norrøn Livskunst» på en så overbevisende måte, får de glansbilder så det holder i vår bok).

– Hva er det verste stedet du kunne blitt booka til?– Tror ikke vi hadde følt oss helt vel på det republikanske valgmøte i Texas f.eks. Det kunne blitt pinlig og hjerteskjærende vondt – for alle parter. Nord-Korea hadde vel heller kanskje ikke vært en innertier rent sånn praktisk, politisk og følelsesmessig. Kanskje vi hadde kunne blitt husorkesteret der?! Ellers tror jeg vi er åpne for det meste.

– Hvis du skulle gjort et sjangerbytte – hvilken musikk skulle du laga da?– Godt spørsmål. Vi fant vel ut at alle var ganske åpne for å forsøke å kryeste ut noe Mambo. Kunne blitt smått episk – eller helt hinsides jævlig. Jævlig er vel også stikkordet hvis vi skulle gjøre noe med janitsjarmusikk. Har et noe anstrengt forhold til denne typen musikk, så det kunne kanskje vært litt terapeutisk å få utfolde sin harme over denne musikksjangeren. Kunne vært et fint innslag i en eller annen forskrudd samfunnsdebatt eller et uhumskt kulturprogram: «The Pony Incident tolker janitsjarmusikk gjennom vrede og sinne». Selvsagt ispedd ugunstig dans eller andre visuelle virkemidler.

– Hvilken tromsøartist/band tror du kommer til å bli størst?– Størst? Vel, som artist ser det jo virkelig ut som jordnære Dagny har fått til mye. Det gledes, og hun gikk vel på samme skole som flere av oss. Skøy. Men når det gjelder band fra Tromsø: Jabba!!! (punktum).

– Når så du sist ditt eget blod?– Øh, hvem husker det?! Under høstblót, kanskje? Var vel en gang i midten av oktober, og vi hilste Frøy beheftig. Snart skal vi jo markere jol, siden vi er i ýlir (norrøn julemåned, journ. anm.) – da blir det sikkert mer blod. Hver gang man skifter strenger på gitaren?