Det kan i hvert fall synes slik basert på den redaksjonelle omtalen i Bladet Tromsø i juli 1972. En kjapp opptelling viser at messa omtales på 10 av 30 rent redaksjonelle sider i lørdagsavisa 22. juli og påfølgende mandag. Det er en tredjedel av avissidene. I tillegg kommer selvfølgelig Tromsømessas egen markedsføring på annonsesidene, Lørdagsavisa har til og med seks – 6! – sider med messestoff hvor annonser og journalistiske artikler gikk fritt over i hverandre.
Vekslende vær
Det må vel kalles maksimal uttelling...
At byens aviser bruker plass på ei slik messe er ikke rart. Da som nå, liker vi å skrive om det våre lesere bryr seg om. Og Tromsømessa 1972 var tydeligvis noe folk brydde seg om. Ifølge arrangørene var vel 8.000 personer innom messa på Alfheim. Med tanke på at byens befolkning på denne tiden begynte å nærme seg 40.000 sto oppmøtet absolutt til godkjent. Særlig med tanke på været som «vekslet fra varme pølser til is på et blunk»
Liten rutine
Men så hadde arrangørene ikke spart på noe med et budsjett på svimlende 200.000 kroner. Her var det leker for de minste, underholdning for alle aldre og utstillinger for far og mor.
Sistnevnte var imidlertid av ymse kvalitet, skal vi tro «Tromsøs» journalist, Per Eliassen, som rapporterte fra messeområdet.
– Det var utvilsomt stands der det kan gjøres mer for å utnytte plassen og dermed også øke publikumsinteressen. – Vel. vi har liten rutine i denne slags messer her i byen -, skriver han unnskyldende.
På plakaten
Det største trekkplasteret på underholdningssiden var Anne Lise Gjøstøl, «en av de mest populære artistene på det norske marked for tiden». Men Gjøstøl var ikke det eneste trekkplasteret: Arve Opsahl, Arne Bendiksen, Hanne Krogh, Odd Børre (kjent for refrenget: «Må må må må må må skynde meg og gå gå gå gå gå gå ...», en av to sanger han deltok med i MGP-finalen i 1968) og vår egen Tove Knutsen sto også på plakaten.
Og som Eliassen skriver: «Men det var mye mer» Han trekker særlig fram bymesterskapet i trehjulssykkel som ble «en høyst innbitt affære».
Men etter løpet kunne nok konkurrentene ta seg en is eller en varm pølse sammen, alt etter hva været det sekundet tillot.