Bak den ironiske bekjempelsen av fordommer finnes det et stort alvor.

Den humørfylte kampanjen Movember har de siste årene bidratt sterkt til å skape oppmerksomhet rundt menns noe anstrengte forhold til egen kropp og håndtering av opplagte sykdomstegn.

Det er en kjensgjerning av menn er trege med å få undersøkt både det ene og det andre. Det går gjerne både måneder og år før indikasjoner på alvorlige helseproblemer blir sjekket ut, noen ganger til stor fortvilelse for både familie og den det gjelder. Tidsperspektivet er ofte avgjørende for utfallet av kreftsykdom, som alltid må tas på alvor fra sekund én.

Rosa sløyfe-aksjonen har gjennom mange år sørget for kunnskap og myteknusing rundt brystkreft, men det er nok grunnlag for å si at menn har en ekstraordinær evne til å utsette sannhetens øyeblikk når det kommer til helseproblemer, uansett hvor klare indikasjonene er. Og særlig når det gjelder undersøkelser i midtseksjonen bakre avdeling.

Mange kjente personer har gitt et ansikt til det som gjerne forblir et tall i statistikken. Ved å fortelle om sitt sykdomsbilde og sine reaksjoner, har det klart å gjøre saken relevant for flere og dermed sørget for at flere får hjelp eller selvhjelp i tide.

At det hele krydres med selvironi, bidrar til å ufarliggjøre temaet og gjøre det til en naturlig del av samtalen. I fjor var det 20.000 nordmenn som anla bart og ble levende reklameplakater for forebyggende arbeid. Barten kan rett og slett bli en litt mindre knirkete inngangsport til en samtale om prostatakreft eller testikkelkreft, sykdommer som neppe er førstevalget når mannfolk har høyrøstet sosialt samkvem.

Det trengs penger til forskning og oppfølging av kreftsykdom. Det doneres anselige beløp til kreftsaken på grunn av aksjonene, som et supplement til den offentlige innsatsen som sjelden vil være tilstrekkelig i forhold til ønsket tempo. Det er nok av sykdommer som kjemper om den samme pengesekken, og da gir både rosa sløyfer og bartene kjærkommen drahjelp.

Om du velger en mer eller mindre kledelig bart i november, er neppe avgjørende for hjertelaget, men det er alltid viktig med private bidrag til opplysning og forskning.