Bogdanova, som opprinnelig kommer fra Litauen, har valgt seg et tema for sin masterstudie som får mange til å stusse. Barkebrødet er som oftest forbundet med uår og hungersnød, men nye studier viser at bark kan ha vært brukt både som mat og medisin av urfolk i Fennoskandia (den skandinaviske halvøy, Finland, Kolahalvøya og Karelen) i nesten 3000 år. Skoltesamene i Nord-Finland bruker fremdeles mat laget av bark og det er der Bogdanova har innhentet informasjon.

Tabu

– Da jeg først kom dit opplevde jeg at mange ikke ville snakke med meg om dette på grunn av holdningene i samfunnet rundt dem. Men for samene i området inngår mat av bark som en del av tradisjonene deres og brukes forskjellig fra både finner og nordmenn, sier Bogdanova.

Etter hvert som Bogdanova ble kjent med sine kilder ble hun også invitert med på å høste barken. For det er nemlig ikke så enkelt som man skulle tro.

– Barken høster de vanligvis i juni. Tidligere skar de vekk deler av barken som så vokste tilbake igjen, men dette er nå forbudt på grunn av finske lover.

Smaken av bark

Etter at barken er høstet, tørker skoltesamene den før de rister den over åpen ild, mens samer i andre områder har andre måter å gjøre dette på. Og etter at Bogdanova nå har høstet bark og laget mat med sine samiske kilder, kommer det store spørsmålet: hvordan smaker maten?

– Mange tror det smaker svært bitter, men den har en distinkt smak som består både av lukten av den nordlige skogen og en ganske bittersøt smak.

Nylig vant Bogdanova Julia F. Morton-prisen for beste plakatpresentasjon under en konferanse i Sør-Afrika. Morton var en høyt anerkjent etnobotaniker fra USA. Under konferansen ble hun også valgt inn som studentrepresentant i Society for Economic Botany som var en av arrangørene. Nå håper hun at dette kan åpne nye dører for henne i sine videre studier.

Doktorgrad

– Jeg håper at jeg kanskje bli praktikant ved en botanisk hage slik at jeg kan arbeide med planter som brukes til mat og medisiner. Da ønsker jeg særlig å se på hvordan plantene presenteres og hvordan man kan få lokale kilder til å delta i å ivareta kunnskap om deres mattradisjoner for fremtidige generasjoner, avslutter Bogdanova.

Først skal hun imidlertid avslutte sin mastergrad i urfolksstudier ved Universitetet i Tromsøs Senter for samiske studier før jul og deretter skal hun bruke prispengene fra Sør-Afrika som et utgangspunkt for en bok om barkemat i samarbeid med sine kilder i Nord-Finland.