Onsdag har «Aladdin» premiere. Nok en live-action-gjenskapning av en tidligere Disney-film.
Tidligere i år kom også blant annet «Dumbo» i samme kategori og i løpet av året kommer både «Løvenes konge» og «Lady og landstrykeren», samt den neste «Maleficent»-filmen som er basert på Disneys tolkning av «Tornerose».
I den anledning jeg har kåret de ti helaftens filmene fra Disney (og Pixar) som jeg synes er best, rangert fra tiende- til førsteplass.
10. «Mulan» (1998)
Basert på legenden om Hua Mulan møter vi en av de kuleste kvinnene i Disney-universet. Mulan kler seg ut som mann og kjemper i sin syke fars sted når Kina invaderes.
Gjennom fortreffelige låter, mye motstand og en liten kjærlighetshistorie får man en annerledes Disney-fortelling om et godt forbilde for store og små.
Filmens absolutte høydepunkt er «I’ll make a man out of you». Wow! For en LÅT.
9. «Pocahontas» (1995)
Min absolutte favorittsang fra Disneys mange musikalske filmer er «Colours of the wind» («Farger i en vind»). Denne filmen kjøpte jeg som seksåring med engelsk tale nettopp fordi musikken var så mye vakrere på engelsk enn norsk.
Selv om historien nok ikke er helt historisk korrekt, med tanke på den ekte Pocahontas, er den likevel godt fortalt og svært underholdende.
Til forskjell fra de fleste andre Disney-fortellinger har denne ikke noen lykkelig slutt, overraskende nok. Du kommer uansett garantert til å grine.
8. «Frost» (2013)
Når man trodde at den klassiske eventyrfortellingens tid var forbi i tegneserieverden kom «Frost» susende inn og bergtok hele verden med sin fantastiske historie, herlige musikk og originale rollefigurer.
Endelig var det en dronning (ikke en prinsesse) full av indre demoner og som drømte om alt annet enn en prins. Go Elsa!
Elsa og søsteren Anna rekrutterer stadig nye tilhengere og det finnes vel ikke en forelder der ut som ikke kan teksten til «La den gå» («Let it go»), for øvrig sunget av vår egen Lisa Stokke i den norske versjonen.
7. «Ringeren i Notre-Dame» (1996)
Denne filmen er mer aktuell enn noensinne. Victor Hugos epos om ringeren, sigøyneren Quazimodo, som blir forvist til tårnet av den onde justisministeren Frollo. En mann som er full hat og som stadig kjemper mot sine indre lyster og demoner.
En ordentlig mørk film, fylt med ondskap og religiøse riter – spritet opp med gæerne farger, morsomme bifigurer og naturligvis strålende musikk.
I filmen finner du blant annet sanger som, ironisk nok, heter «Hellfire» og «Paris Burning». Bare nevner det.
6. «Se opp» (2009)
Verken før eller siden har en film fått meg til å grine i løpet av dets første minutter, det klarer denne. Måten Pixar klarer å fange et langt og lykkelig liv mellom et ektepar på en så nær, kjær og øm måte er helt utrolig. Man glemmer fullstendig at dette ikke er ekte mennesker.
Bare åpningsscenen i seg selv er verdt hele filmen.
I tillegg byr den på overraskende hendelser, solide relasjoner og mye humor. Pixar-filmer har aldri vært mine favoritter, men denne er strålende.
5. «Askepott» (1950)
Mitt første møte med Disney og prinsessefilmen over alle prinsessefilmer. Den har alt man kan drømme om fra en film av denne typen. Jeg kan rett og slett ikke motstå tykke mus og prinsesser som synger til fugler.
I tillegg er det en real makeover der og noen strålende glassko, som naturligvis er fantastisk.
4. «Rottatouille» (2007)
Den aller beste Pixar-filmen noensinne. Ingen over, ingen ved siden.
At det skulle være spennende og underholdende å følge med på reisen til en fransk rotte ved navn Remy og hans ønske om å bli en kulinarisk kokk er vanskelig å forestå. Rotte og kjøkken er kanskje tidenes mest uheldige kombo. Likevel er det et univers man lett aksepterer og elsker. .
3. «Den lille havfruen» (1989)
Når man elsker Disney og prinsesser må man iblant svelge noen kameler og akseptere historiene for det de er. Ja, det handler om en vakker ungjente som må bruke kroppsspråket for å få en svært naiv prins (en slags Disney-verdens Jon Snow) til å forelske seg i henne. Men ja, sånn var det på slutten av 80-tallet.
«Den lille havfruen» er, bortsett fra «Kamilla og tyven» og «Førstekoneklubben», en av mine absolutte favorittfilmer fra barndommen. Mye takket være Sidsel Kyrkjebøs strålende stemme i rollen som Ariel.
2. «Løvenes Konge» (1994)
Til sommeren kommer live-action-versjonen av denne og jeg regelrett gruer meg. Selv om «Jungelboken» var underholdende på sitt vis i samme sjanger, er det noe merkelig å lage kunstige versjoner av dyr som eksiterer i den virkelige verdenen.
En animert versjon av «Hamlet» om slekt, død, makt og forræderi. Alt med løver.
Når det i tillegg er gode gamle Elton som har laget melodiene er det umulig å ikke elske denne fantastiske, episke og storslåtte filmen.
1. «Skjønnheten og udyret» (1991)
Den aller første Disney-filmen som ble nominert i kategorien «Beste film» under en Oscar-utdelingen, noe som bør si sitt. Eventyfilmen over alle eventyrfilmer som har alle klisjeer, og mer til. Noe som passer perfekt i en Disney-film.
Selv om live-action-versjonen av denne så langt er den beste, kan den likevel ikke måle seg med den animerte utgaven. På tross av et litt pyntet tilfelle av Stockholm-syndrome er filmen både når det kommer til musikk, dramatikk, historie og rollefigurer den mest spennende og fascinerende av samtlige Disney-filmer.