De siste studentene i boligkøen finner nå et husvære i Tromsø etter semesterstarten i midten av august. I år er dette en høst med hovedmarkeringen av 50-årsjubileet for et av landets fire breddeuniversiteter. Det er derfor en god anledning til å reflektere over utviklingen av samhandlingen mellom UiT Norges arktiske universitet og Tromsø kommune. I europeisk sammenheng, et ungt universitet og en ung vertskommune.

Med litt bred penn kan vi tegne tre faser i disse 50 år. I den første fasen jublet kommunen over at staten etablerte en ny institusjon for høyere utdanning og forskning innen kommunens grenser. Vi kan i dag si at Tromsø trakk et gullkort med forutsigbar statlig investering i høy kompetanse og tilsig av lærevillig ungdom. Dette gjør at vi i dag har et langt høyere utdanningsnivå i befolkningen, innbyggertallet har doblet seg og Tromsø leder an i forskning, utdanning, næringsliv og verlfedsutvikling nasjonalt og internasjonalt.

I fase to har partene over tid utviklet samarbeid og gjensidig forståelse av behovet for mer aktiv samhandling. Det er undertegnet en samarbeidsavtale på overordnet nivå mellom rektor og ordfører, men også på spesifikke fagområder som blant annet helse- og omsorg, utdanning og oppvekst og kultur og idrett. Samhandlingen om studentvelferd skyter fart og arbeidet med å få på plass et felles studentråd er i sluttfasen.

I tredje fase finner partene sammen for å gjøre avtaler som utvider antall fagområder og som styrker integrering mellom fagområder og innovasjon, utdanning og forskning på universitetet og i kommunen.

Som de første i Norge utviklet vi i Tromsø universitetsskolemodellen. Avtalen ble gjort i 2010 da jeg var rektor på universitetet og Arild Hausberg (AP) var ordfører i Tromsø. Vi tok ideen fra erfaringene med Universitetsklinikken innen legeutdanningen på UNN. Jeg minner om at både UiT Norges arktiske universitet og UNN er grunnfinansiert av staten. Universitetsskolene eies og drives av Tromsø kommune.

For å tilby lærerstudentene best mulig praktisk opplæring spleiser kommunen og universitetet på stillinger for tett oppfølging av studentene når de har praksis i klasserommet. For historiens skyld, det var først motstand i universitetets eierdepartement (Kunnskapsdepartementet) mot prosjektet. Vi så oss nødt til å benytte oss av universitetets lovfestede autonomi og fikk universitetssyret med på vedtaket. Siden har andre norske universiteter og byer koblet seg på, først Oslo og dernest Trondheim.

Internasjonale eksperter har i en rapport gitt prosjektet toppkarakter. Den godt organiserte praksisutdanningen som foregår i kommunens grunnskoler er en viktig bærebjelke i den femårige lærerutdanningen. Regjeringen Solberg etablerte den femårige masterutdanning nasjonalt for grunnskolen med utgangspunkt i Tromsømodellen. I Tromsø har vi grunn til å være stolt over det gode lærere, studenter og ledere har fått til.

Med erfaringer fra universitetsskoler, er det nå også igangsatt et arbeid med å få etablert universitetsbarnehager etter samme mal. Samhandlingen mellom universitetet og kommunens barnehager vil styrke kvaliteten i barnehagene, sikre god og relevant praksis og relevant forskningsbasert utdanning. Denne symbiosen er en styrke både for kommunen og fagmiljøene på universitetet, og samtidig styrke forskningskompetansen innenfor barnehagefeltet.

Hvert år har over ønsker Tromsø kommune over 700 studenter velkommen til praksisopphold innen kommunens helse- og omsorgstjeneste. Samhandling om praksis og forskning og utviklingsarbeid er helt avgjørende for at kommunen skal levere gode tjenester til kommunens befolkning, og legger samtidig til rette for relevante forskningsprosjekter i skjæringsfeltet mellom praksisfeltet og akademia.

Kommunen er i ferd med å etablere en forskning og utviklingsenhet for å kunne utvide samarbeidet ytterligere innenfor helse og omsorg. Helsehuset og etablering av universitetssykehjem er gode arenaer for både forskning- og utviklingsprosjekter der vi søker innovative løsninger i samspillet mellom studenter, faglige tilsatte på universitetet og kommunens ansatte.

Høsten 2017 vedtok kommunestyret å opprette et universitetshelsesenter i samarbeid med universitetet i Studentsamskipnadens idrettsanlegg (Kraft II). Dette blir en unik samhandlingsarena i nær relasjon til praksisfeltet og hvor studenter, UNN, universitetet og kommunen vil møtes i et fellesskap på tvers av profesjoner og institusjonsgrenser.

Tromsø kommune er sammen med Bodø stolte eiere av Arktisk Filharmoni (tidligere NOSO). Det er et mål for dette orkesteret å bygge en konsertsal som er tilsvarende i størrelse og kvalitet som det fantastiske Stormen i Bodø. Dette har kommunestyret i Tromsø vedtatt å støtte.

Universitetet bygger nytt Tromsø Museum nær Mackkvartalet med Driv og Kunstakademiet. Til samme område er det også et ønske om å flytte Musikkonservatoriet ved universitetet for å få en spennende samlokalisering med utøvelsen og utøverne av den ypperste kunst. Tromsø kommune ved undertegnede er aktivt med i realiseringen av disse planene og presenterte dem for Kulturminisster Trine Skei Grande i Tromsø juli 2018.

Studentene er en viktig del av bybildet i Tromsø og har helt fra oppstarten vært helt avgjørende for utvikling av kommunen som Nord-Norges kunnskapshub. At universitetet har fusjonert med høgskoler i landsdelen harstyrket UiT Norges arktiske universitet som en viktig samfunnsaktør – ikke bare for Tromsø kommune, men for hele landsdelen. For utvikling av Tromsø kommune er rekruttering av studenter fra universitetets brede fagmiljø av helt avgjørende betydning for å sikre god kvalitet på kommunens tjenestetilbud for at vi kan leve det gode liv i Tromsø.

For å nå visjonen om at Tromsø skal være et kraftsenter for arktiske- og nordområdespørsmål, er samarbeidet mellom UiT Norges arktiske universitet og Tromsø som arktisk hovedstad avgjørende. Ledelsene ved de to institusjonene prioriterer dette arbeidet. Det arbeides systematisk etter en felles årsplan som innbefatter områder som 1) klima og miljøutfordringer, 2) bærekraftig by- og samfunnsutvikling, 3) utdanning, rekruttering og kompetanse og 4) ikke minst bygge omdømme rundt Tromsø som arktisk hovedstad.

Den 10. og 11. september har KS valgt Tromsø som vertskap for nettverksmøte for kompetansebyene. Tromsø kommune har sammen med UiT det praktiske og faglige ansvaret for oppfølging rundt dette arrangementet. Dette er et godt eksempel av mange på hvordan samarbeidet har stadfestet seg.

Det jobbes sammen om prosjektsøknader på Smart city, samarbeid rundt å øke kompetansegrunnlaget innenfor reiseliv og turisme, samarbeid om Tromsø som plastfri by, for å nevne noen prosjekter. Videre er vi sammen om å søke på forskningsrådets utlysning av Forkommune-midler. Tromsø kommune ønsker lignende prosjekter velkommen.

Det er grunn til å gratulere alle med et godt og økende samarbeid, og bruke det som inspirasjon til videre utvikling for at vi i fellesskap skal kunne løse vårt samfunnsoppdrag til beste for innbyggerne.