Her er Egon Holstads 10 favorittplater fra 2020
Her er Rudi Nikolaisens 10 favorittplater fra 2020
Her er Jørgen Nordengs 10 beste plater fra 2020
Som i resten av samfunnet har musikkåret 2020 vært preget av unntakstilstand. Noen artister har riktig nok benyttet «hjemmekontoret» til å spy ut flere utgivelser enn normalt. De fleste har nok derimot satt sine nye album på vent i håp om at denne jævla pandemien snart skal dø ut.
Jeg setter derfor en hundrings på at 2021 blir ganske vilt. Det er mye frustrasjon og kreativitet som skal utløses når koronatøflene er parkert, og høyttalerne endelig skal skrus opp til elleve igjen. Bank i bordet!
Masse bra ny musikk har vi heldigvis allikevel fått i år. Her følger mine 10 favorittalbum fra årets som gikk – og sjekk gjerne ut spillelista for «topp 50», som er stappet til randen av raff rock’n’roll, sexy soul, appetittvekkende americana og mannevond metal.
(Obs! Lyttelenkene til hvert enkelt album ligger inne i lenkene de de respektive anmeldelsene.)
1. LAFFING GAS «It's a Beautiful Day in the Gulch» (Beach Impediment)
KA-BOOM! Hva skjedde? Vel, dette mer eller mindre ukjente Indiana-baserte bandet slapp, rett ut av intet, årets råeste plate. I løpet av et kvarters tid (!) smeller Laffing Gas ut nær optimal hardcore punkrock. Riffene er sylkvasse og vokalisten har mer attitude enn en Clint Eastwood som har erstattet sigar med dynamittgubbe. Tempoet får blodpumpa til å nå rødt nivå, lydbildet er grovt og energien er enorm. For et kick!
2. BETTYE LAVETTE «Blackbirds» (Verve)
Soulveteranen kunne ikke valgt et bedre år enn 2020 for å slippe en hyllestplate til sine afroamerikanske medsøstre. Damene bak originalene på «Blackbirds» sprengte kulturelle grenser – akkurat som Bettye LaVette selv fortsetter å gjøre, selv langt opp i 70-årene. Dette er et nakent og hardt album, fra en av USAs sterkeste stemmer.
3. THE RESONARS «Disappear» (Selvutgitt)
60-tallet dør aldri. I hvert fall ikke så lenge vi har mestersmeder som The Resonars’ Matt Rendon til å smelte det musikalske gullet fra popmusikkens sterkeste tiår om til moderne format. Var det noen som hvisket at det har kommet ut få gode rockalbum i 2020? Da kan de starte med disse 14 perlene som tar opp arven etter The Who, Beatles og Small Faces. PS. «Disappear» kan strømmes i sin helhet kun her.
4. MARGO PRICE «That's How Rumors Get Started» (Loma Vista)
Denne plata må jeg innrømme at kokte bort i ferie- og koronakålen for undertegnede. Men for et smykkeskrin Margo Price åpner på sitt tredje album. Disse 10 låtene byr på fortryllende pop, tåredryppende americana, seig bluesrock med mere attåt. Sammen med produsent Sturgill Simpson, og et band av svært fingernemme Nashville-karer, tar denne beintøffe dama steget opp i Eliteserien. Folk maser om Taylor Swift, men flere kunne heller ha snakket om – og lyttet til – Margo Price.
5. HELLRIPPER «The Affair of the Poisons» (Peaceville)
For en fest av et album! Skotten James McBain alias Hellripper blander «Kill ‘em All»-æraen til Metallica med tysk turbothrash à la Sodom og Motörheads mest maniske øyeblikk. Tidligere i år skrev en sånn passe klok mann følgende om plata: «The Affair of the Poisons» er en plate som stinker av en gjeng rølpekompiser langt nede i sixpack nummer to. Musikken er speed/thrash metal, med en dæsj svartmetall attåt, som setter fyr på kåken.
6. DANIEL ROMANO «How Ill Thy World Is Ordered» (You’ve Changed)
Prisen for Årets Kis i 2020 går definitivt til Daniel Romano. Den sære og geniale kanadieren har gitt så mange album at jeg har mistet tellinga, og var aktuell med flere skiver i årets topp 10-liste. «How Ill Thy World Is Ordered» er Romano-plata jeg har lyttet mest til, og samtidig det eneste av hans studioalbum som er tilgjengelig på Spotify og Tidal (gjør deg en tjeneste og sjekk ut resten på Bandcamp). Her er smarte og uforutsigbare poplåter innrullert i storslagne arrangementer og et lydbilde så organist deilig at man nesten kan lukte musikken bandet triller ut av instrumentene.
7. SWAMP DOGG «Sorry You Couldn’t Make It» (Joyful Noise)
Musikkbransjens mest lekne Dogg er virkelig et fenomen av en fyr. Soulnestoren som for to år siden hoppet på autotune-toget brukte heller 2020 til å berike oss med en ny og briljant hybrid av country og soul. Her blandes hverdagsproblemer, tragedier og humor på mesterlig vis. At hedersmannen John Prine – som døde av covid-19 i etterkant av plateslippet – medvirker på to av disse låtene løfter albumet, men gjør også tittelen slår skikkelig hardt.
8. KVELERTAK «Splid» (Petroleum)
Rogalendingenes første album med «nyvokalisten» Ivar Nikolaisen er av det ambisiøse slaget. Kvelertaks typiske metalpunk-schlægere har enda høyere rock’n’roll-faktor enn tidligere, mens de lange, episke låtene er som eventyr med egne, små kapitler. Ved å unngå å spille «safe», men heller hungre etter nytt musikalsk blod lykkes Kvelertak i å holde musikken frisk, og lytteren på tærne. Ugla er død, men Kvelertak lever!
9. CUT WORMS «Nobody Lives Here Anymore» (Jagjaguwar)
Årets største album. Over hele 17 låter triller Max Clarke alias Cut Worms ut lekker americana med sjeldent god popteft. Max Clarke lager sødmefulle poplåter ikledd vintagetråder fra rocken og rootsmusikkens beste årganger. «Nobody Lives Here Anymore» er som en håndfull karameller man ikke klarer slutte å suge på før hele posen er tom. Referanser som Harry Nilsson, Gene Pitney og Bob Dylan må nevnes.
10. BENDIK BRÆNNE «Personal Best?» (Bendix)
På tampen av året ga han ut årets fineste julelåt sammen med Emilie Nicolas. Da hadde Bendik Brænne allerede gjort sensommeren bedre med disse åtte nydelige poplåtene. Er artisten med den følsomme røsten i ferd med å bli Norges Brian Wilson? Fortsettelse følge, om Bendik Brænne fortsetter å være like kreativ og produktiv i årene som kommer. Jeg krysser fingre og tær for dét.