- I praksis betyr dette at Innsamlingskontrollen advarer mot å gi penger til Hjelp oss å hjelpe, sier daglig leder i Innsamlingskontrollen, Børre Hagen.
Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge ble etablert i 1991. Stiftelsens formål er å påse at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål gjennomføres på en betryggende måte og at forvaltningen av midlene er forsvarlig.
- Det ligger innenfor vårt formål å bevisstgjøre givere samt å advare mot mulige useriøse innsamlinger og organisasjoner. Vi har i tråd med dette etablert en OBS-liste over organisasjoner hvor det har fremkommet negative opplysninger av ulik grad, opplyser Hagen.
- Ildsjeler
Ifølge stiftelsen fremstår praksisen til Hjelp oss å hjelpe og underbrukene som svært sympatisk.
- Mye av innsamlingen er uproblematisk, der det er snakk om mat, klær, møbler, hvitevarer og lignende. Det er liten tvil om at dette er ildsjeler som bruker av egen fritid til å hjelpe mennesker i lokalsamfunnene.
Det stiftelsen finner kritikkverdig er innsamling av penger gjennom bruk av private konti. I flere av gruppene oppfordres det til å vippse til privatnummer, som resulterer i at pengene kommer inn på hjelpernes private kontoer.
- Varsellampene bør lyse når privatpersoner står bak innsamlingsaksjoner og innbetaling foretas til en privatkonto, sier Hagen.
Etterlyste regnskap
Stiftelsen har i lengre tid forsøkt å få på plass en dialog med Hjelp oss å hjelpe, men uten særlig respons. I 2017 uttalte leder for hovedorganisasjonen, Cecilie Christin Tønnessen til NRK at alle hjelperne deres i landet tar vare på kvitteringer og er ansvarlige for eget regnskap.
- Dette skal kunne vises frem på oppfordring og alle som gir har rett til å vite hvordan pengene er brukt, sa hun.
Innsamlingskontrollen henvendte seg sist til Tønnessen 7. mai i år og etterspurte regnskapene. Det ble lovet at forespørselen skulle videresendes til alle underbruk. Siden har ingenting skjedd.
Stiftelsen mener det enten er manglende vilje eller evne hos Hjelp oss å hjelpe til å legge frem regnskap og rutiner.
- En syretest er om innsamler kan fremlegge et troverdig regnskap. Når man gjennom ideell virksomhet ber om allmennhetens tillit, er det helt grunnleggende at man fullt ut kan redegjøre for innsamlede beløp og bruken av midlene, sier Hagen.
Bruker privat konto i Tromsø
Kate Eines, som driver Hjelp oss å hjelpe i Tromsø og som i 2013 ble kåret til årets tromsøværing av iTromsøs lesere, bekrefter overfor iTromsø at hun benytter privat konto og ikke fører regnskap.
- Ingen av underavdelingene er regnskapspliktige. Siden vi er en liten frivillig organisasjon her i byen, har vi ikke driftsmidler til å ansette noen til å føre regnskap for oss. I tillegg er det et fåtall av dem som driver underavdelingene som har kompetanse til å sette opp regnskap, sier hun.
Ifølge Eines har hun lenge planlagt å opprette en organisasjons- eller bedriftskonto.
- Men vi er ikke registrert i enhetsregisteret ennå. Hadde vi hatt egne lokaler og daglig drift, hadde situasjonen vært en annen, forklarer hun.
- Er det vits?
- Hva tenker du om at Innsamlingskontrollen nå advarer mot å donere til dere?
- Jeg synes det er litt urettferdig. Siden 2016 har forespørslene for rene midler økt i takt med at Nav innskrenket sine kriterier og regler, noe som rammer de mest sårbare gruppene. Det er mange som trenger penger til husleie, medisiner og strømregninger, svarer hun.
- Burde dere ikke likevel sikre transparens i innsamlingsarbeidet deres?
- Hovedorganisasjonen vår, som er blitt såpass stor, burde absolutt det. Spørsmålet er om det er vits for oss i Tromsø, som bare er en bitte liten avdeling, å tenke så stort. Hadde vi kommet oss skikkelig i drift, er det absolutt noe jeg ville vurdert.
Hjelp oss å hjelpe-leder Cecilie Christin Tønnessen sier til iTromsø at grunnen til at de benytter private konti er at hjelpen når ut raskere, og at det gjør det lettere å samle inn penger på fast basis.
- Flere avdelinger har imidlertid fått egne organisasjonsnumre, og flere andre er på vei, sier hun.
Selv om Kate Eines påpeker at hjelperne ikke er regnskapspliktige og at de færreste har kompetansen til å føre regnskap, understreker Tønnessen at alle plikter å føre «et visst regnskap».
- De skal ta vare på kvitteringer og bilag. Alle som har donert til en sak har krav på å vite hvordan pengene deres er brukt, sier hun.