Artist: Halvdan Sivertsen og Nordnorsk symfoniorkester
Hvor: Hovedscenen, Kulturhus
Publikum: Utsolgt
Terningkast: 6
Om folk tidligere var i tvil, så er det nå bevist. Selv om Halvdan muligens er mest kjent for sine tekster om kjærlighet, krig, sorg og glede er melodiene hans minst like makeløse. Med Nordnorsk symfoniorkesters nydelige arrangementer av Sivertsens melodier, kommer de virkelig til sin rett.
I tillegg er ikke dette bare en ny måte og høre Halvdans musikk på, det er også en reise gjennom alle hans beste låter — stort sett presentert kronlogisk ettersom det i år er 15 albumer og 40 år siden han startet sin karriere.
Perler på en snor
Tidsreisen starter i 1979 med «Nordafør vårvise» fra albumet «Nordafør». Allerede fra første tekstlinje er det klart at dette samarbeidet er det virkelig liv laga for. Dissonansen mellom Halvdans rå og upolerte stemme og lyden av strykere er rett og slett helt nydelig. Det er en upåklagelig kombinasjon mellom det nære og det fjerne.
Det samme skjer når han drar i gang «Sommerfuggel i vinterland» låten som i 2012 fikk sin renessanse med Vinni etter «Hver gang vi møtes». En låt som alle i publikum kan — og røres av. Kanskje spesielt etter at Halvdan har dedikert den til Yalda og de andre asylbarna rundt om i landet.
Men snoren med perler stopper ikke der. Han synger «Førr ei dame» hvor blåserekken i Noso virkelig kommer til sin rett. Gjør så en kort affære av «Hver gang vi møtes» ved å la publikum ta seg av syngingen og drar i gang «Bruremars fra Lødingen».
Så kommer den første av kveldens to store overraskelser. Låten «Aldri så nær som da» en låt jeg ærlig talt ikke har noe forhold til, men som blåste meg av gårde. Med latinske rytmer og en aldri så liten tango er dette en låt som både er dramatisk og full av følelser — både fra musikerne og sangeren selv.
Får fram tårene
Etter Halvdans «rap», «Sverre nord i verret» og hans appell «Kjøp» norsk om Norges våpenindustri, kommer overraskelse nummer to. En over ti minutter lang utgave av «Ti tusen tommeltotta» her gjort om til det man kan kalle et svært variert «verk» i Nosos utgave. Den kom i flere versjoner med melodier både fra den klassiske verden, dansebandene, Deep Purple og til og med fra black metal. Alle spøker og Halvdan er om mulig enda mer energisk enn han pleier. Publikum ler så de ramler av stolen og klapper henrykt med.
Dette «showet» får en brå slutt i det tonene av «Kjærlighetsvisa» begynner. Latter blir brått til hulking og det som damen ved siden av meg kategoriserte som en «tidlig nyttårskonsert» er over.
Du kan høre en knappenål falle.
Halvdan har bevist det. Han kan spille på hele følelsesregisteret til sitt publikum og det gjør han med en sånn ydmyk og jordnær holdning at å relatere seg til tekstene hans verken er vanskelig på jenta på 19 eller gubben på 75. I tillegg gir han alt av hele seg. Selv om dette var den første av to konserter sparer han ikke på kruttet.
Dette den beste konserten jeg har overværet i Tromsø så lang i 2013. Publikum ler, gråter, får gåsehud og rister på hodet.
Halvdan, ingen er så god som du, ingen er så god som du.
