Den yngre delen av blodfansen i publikum trodde vel aldri de skulle få se sine svenske helter live da vokalist Dennis Lyxzén i 1998 meldte i sitt aggressive presseskriv «Refused Are Fucking Dead» og videre at de legger ned bandet for godt.
17 år senere, med et nytt album i sekken, står de i Telegrafbukta. Forventningene er enorme – og Refused leverer varene!
Energibombe
De kickstarter showet med singelen «Elektra» fra albumet de slapp tidligere i vår, og for en energi! Vektere og politi har ingen autoritet lenger, for her er det Refused som er overmakten.
Videre smeller de publikum i trynet med godbiter som «The Shape of Punk to Come», «The Refused Party Program» og «Summerholidays vs Punkrockroutine» , og alt sitter som et skudd.
Jeg tar av meg hatten
Og for en frontfigur Dennis Lyxzén er! Den sinnssyke energien denne mannen har igjennom hele konserten, i en alder av 43, er det bare å ta av seg hatten for.
For de som har sett de svenske punkrockerne The Hives live, vet dere nå hvor Howlin’ Pelle har lært sine mikrofonkunster.
I det han skal introdusere «Refused Are Fucking Dead» blir han forstyrret av trommeslager David Sandström, og slår like gjerne av en spøk til sin kollega om at «trommeslagere får ikke nok oppmerksomhet».
Vel, Sandström. Du fikk min fulle oppmerksomhet, for det er lenge siden, og lenge blir det – til jeg ser en bedre trommeslager.
Can i scream?
I det hitlåta «New Noise» kommer, lider det av et ørlite teknisk problem under playback-introen til det partiet som gjør alle unggutter i front like starstruck som ungjenter på sin første Justin Bieber-konsert.
Men hvem bryr seg? Ikke jeg. I det Lyxzén hyler «Can I Scream» klikker hele bukta fullstendig, og konserten avslutter som den var hele veien fra start – en maktdemonstrasjon med en energi av det sjeldne!