Norge er et langstrakt land. En jernbane på langs av hele Norge er derfor en gammel idé. Jernbaneforlengelse fra Fauske og nordover har stadig vært foreslått i Nord-Norge, men har hittil alltid blitt forkastet av sentrale myndigheter. «Tromskomiteen for jernbane» har arbeidet for jernbanesaken i 36 år, først 17 år ledet av Magnar Hellebust fra Harstad, så i 19 år ledet av Olav Lindrupsen fra Tromsø. Innvendingen mot jernbaneforlengelse har alltid vært at det er for dyrt i forhold til nytten, og at godstransporten i Norge nord for Fauske må gå på vei og sjø. Så hvorfor gir vi ikke opp hele ideen? Her følger noen svar.

Transport på vei og sjø går altfor sakte. Fersk fisk fra Nord-Norge kommer langt raskere fram til markedene i Europa på tog. Motsatt vei fra sør til nord har jernbanetransport allerede vært vellykket i 20 år. Selv med dagens omvei gjennom Sverige øker togtransporten av alle slags dagligvarer fra Oslo til Narvik. Tog er også velegnet for transport av malm. Til og med persontransport i Nord-Norge er det grunnlag for: Saltenpendelen mellom Rognan og Bodø er en dundrende suksess. Veitransporten er dessuten dårlig for miljøet: klimagasser slippes ut, veistøv produseres, og trafikkulykkene er mange og ofte fatale. Trailertrafikken på E6 og andre hovedveier er allerede i dag skremmende stor. På en og en halv time mellom Målselv og Tromsø ble det nylig telt 60 trailere, og denne trafikken skal ut ifra alle prognoser øke. Hvis det menes alvor med nordområdesatsingen, må vi ha en jernbane på langs av hele landet, også nord for Fauske. Så vil biltransport alltid være best på kortere strekninger.

Dyrt blir det. Men når land som Spania, Frankrike og Kina greier å satse på moderne jernbaner, så må rike Norge kunne greie det. En nordnorgebane vil dessuten ikke bli bygd raskt, men over tid slik at utgiftene fordeles over mange år. Det som haster er å få et forpliktende vedtak om at det skal gjøres en gang i fremtiden (om 20–40 år fra nå?), slik at areal kan settes av og planer legges.

Nå i 2015 er det klare tegn på at arbeidsledigheten vil øke. En av årsakene er at investeringene i petroleumsnæringa minsker pga. den lave oljeprisen. Fra før av er mange europeiske land fortsatt i dyp krise etter finanskrisen i 2008. Da er tiden inne til å vurdere gode investeringsprosjekter for Norges framtid. Norge har penger på bok til å finansiere dette. Og ledige fagarbeidere og ingeniører, både i Norge og i utlandet, trenger arbeid. Det er store planer om investering i vei og jernbane på det sentrale Østlandet. Hvis ikke Nord-Norge reiser kravet om vårt nye store samferdselsprosjekt, Nord-Norgebanen, så vil vårt transporttilbud relativt sett tape i både effektivitet og kostnader i forhold til Sør-Norge.

Vårt hovedkrav framover må være å få planlegging av Nord-Norgebanen inn i neste runde av Nasjonal Transportplan (NTP). Denne skal gjelde for perioden 2018–2027. Høringsutkast til NTP legges fram 29. februar 2016 og vedtas av Stortinget våren 2017. Vi i Tromskomiteen for jernbane oppfordrer partier, organisasjoner og næringslivet i hele Nord-Norge til å arbeide for å få med planlegging av jernbane i nord i neste NTP!