I går la byrådsleder Øyvind Hilmarsen (H) fram ”Rapport om Flyktningtjenesten i Tromsø kommune”. I rapporten, som kommer som en direkte følge av at en tidligere ansatt i Flyktningtjenesten har innrømmet millionbedrageri, gjennomgås de økonomiske forholdene og rutinene ved den kommunale enheten de siste åtte årene. Resultatene er sjokkerende og bør vekke bekymring i kommunens toppledelse.

Funnene til den interne revisjonsgruppen er så mange og så skandaløse at legger man disse til grunn, kan vi vanskelig forstå at de ikke vil få personalmessige konsekvenser. For i rapporten tegnes det et bilde av en kommunal enhet nærmest uten styring og kontroll: Flyktningtjenesten har i løpet av den undersøkte perioden foretatt innkjøp for rundt 56 millioner kroner uten å følge reglene om offentlige anskaffelser, de har fattet vedtak om ventestønad som de ikke har myndighet til og angivelig betalt en privat aktør på leiemarkedet uten hjemmel og gyldig dokumentasjon. Og slik fortsetter rapporten med å avdekke brudd etter brudd på regelverk og rutiner – delvis til tross for mottatt råd og veiledning.

De ansvarlige har over år tydeligvis funnet det for godt å sjonglere med skattebetalernes penger. ”Ansatte ved Flyktningtjenesten står i en unik posisjon til å berike seg på kommunale midler”, heter det dessuten urovekkende i rapporten – og videre at det er ”lite sannsynlig at falske utbetalinger vil bli oppdaget”. Vi skal på ingen måte antyde at andre enn den allerede bedragerisiktede har tusket til seg offentlige midler, men det faktum at man har et system som åpenbart legger så godt til rette for ulovligheter burde fått alarmbjellene til å ljome for lenge siden.

Revisjonsgruppen foreslår en rekke tiltak i sin rapport, tiltak som byens ledende politikere forsikrer at de nå er i gang med å iverksette. Vi blir imidlertid ikke overrasket dersom flere kritikkverdige forhold skulle komme for dagen når Kontrollutvalget i Tromsø har gjort ferdig sin gransking av Flyktningtjenesten, et arbeid som for øvrig pågår uavhengig av kommunens interne gjennomgang. Spørsmålet som dessuten henger igjen – og som burde oppta politikerne – er i hvilken grad slike alvorlige brudd på regelverk og rutiner forekommer også i andre kommunale enheter.

Det blir ikke umulig å skulle gjenopprette tilliten til Flyktningtjenesten etter dette. Men det forutsetter en kraftig opprydning.