Sammen med «Fram» og «Gjøa» var den opprinnelige «Veslekari» blant landets sterkest bygde skuter da hun i 1918 sto ferdig hos båtbygger Christian Jensen (1870–1949) i Asker. Hun hadde en lang og til tider svært spennende karriere med utallige fangstsesonger og mange redningsoppdrag. Under krigen var hun i engelsk tjeneste og fraktet blant annet forsyninger og motstandsmenn. I 1961 ble hun skrudd ned i isen og mannskapet ble berget av «Polarbjørn».

LES OGSÅ: Nyttårssalutten tok rådhusvinduene (for abonnenter)

Katastrofalt

Året etter sto båten vi tar for oss i dag, ferdig på Liaaen Verft i Ålesund. Rundt 1927 hadde Elling Aarseth i Ålesund kjøpt den første «Veslekari» og det var han som nå fikk bygget «Veslekari» d.y. Hun ble satt inn i selfangsten og klarte seg godt inntil 1988 da det gikk katastrofalt galt:

170 kilometer nord for Jan Mayen, i en del av det området som kalles Vestisen, forliste «Veslekari».

Forsikringssvindel?

Forliset ble gjenstand for mange spekulasjoner og det ble blant annet snakket om forsikringssvindel etter at det ble hevdet at mannskapet hadde selv åpnet en bunnventil. Selv om det viste seg å være en feilaktig påstand, var det likevel mange som hevdet at forliset kunne ha vært unngått. Året i forveien hadde nemlig skuta fått seg en flenge i skroget i Vestisen som måtte utbedres i forkant av 88-sesongen.

LES OGSÅ: Torsken større enn ungen (for abonnenter)

– I år hadde «Veslekari» pådratt seg tre flenger i skroget av såpass størrelse at de måtte utbedres, og det før skuta gikk inn i en isbakse som de måtte forstå at båten ikke ville tåle, sa selfangstinspektør Odd F. Lindberg til Bladet Tromsø den 12. april 1988.

Ventet på isen

Da skal det ikke mye til for å resonnere seg fram til at det var fangstskuta «Harmoni» fra Tromsø som kom mannskapet på «Veslekari» til unnsetning. Mens mannskapet på 14 mann ble berget, måtte man bare se på at skuta og fangsten på 3.200 dyr gikk ned.

– Vi fikk så vidt berget det aller nødvendigste for å være på isen inntil hjelpen kom, sa Atle Brudesvik, «Veslekari»s skipper.

I Haugesund byrett fikk forsikringsselskapet medhold om forsikringssvindel, en dom som ble tilbakevist i Gulating lagmannsrett. Forsikringsselskapet måtte da betale 17 millioner kroner. To av disse var saksomkostninger, mens resten av beløpet var den opprinnelige forsikringssummen på syv millioner kroner og renter på denne.

Således endte «Veslekari»s ferd på Nordishavet. Hun rakk aldri å leve opp til storesøsters bragder.