Bak prosjektet, som har fått det beskrivende navnet «Historisk bykart over Tromsø», står blant andre Einar Dahl, tidligere biblioteksjef i Tromsø. Ifølge Dahl kom prosjektet i stand mer ved en tilfeldighet enn noe annet.
– Det første jeg gjorde da fikk ansvar for den lokalhistoriske samlinga var å ta tak i bildesamlingen vår og ut ifra et bilde fra Skippergata tok det hele form, sier Dahl til iTromsø.
Jordmora tok imot nyfødte med brukket arm
På feil plass?
Dette bildet viste nemlig (så vidt) at Pedersens bakeri og konditori engang lå i Skippergata.
– Men det skulle jo ligge i Storgata, trodde jeg. Da spurte vi oss selv «når lå det der» og etterpå kom spørsmålet «hvor har de forskjellige bedriftene holdt hus?»
Siden fortsatte arbeidet uten egentlig mål og mening, men med utgangspunkt i eiendomsmatriklene for de forskjellige tomtene og etter hvert folketellinger, telefonkataloger, opplysninger fra Statsarkivet og Nils A. Ytrebergs historieverk satt etter hvert Dahl på mye informasjon.
Kriminalsommeren 1985
Inspirert av Harstad
Da han senere fikk kontakt med Gunnar Reppen (Iren Reppens far) og Gunnar Kristiansen som sto bak Harstadleksikonet fortalte de ham om Lokalhistoriewiki og han innså da at dette kunne være en passende plattform for opplysningene han hadde samlet inn.
– Det begynte som et venstrehåndsarbeid, men det har blitt noen tusen timer. I 2012 begynte jeg systematisk med byens mest spennende gate, Sjøgata.
Vel fire år senere har han publisert 800 artikler om sentrumsbygningene.
Mye ugjort
– Ennå gjenstår det noen hundre bygg og jeg føler vel likevel ikke at jeg har kommet tett nok innpå dem.
Bykartet er tilgjengelig fra kommunens nettsider og siden Lokalhistoriewiki er et åpent system kan også andre brukere korrigere opplysningene eller legge til ny informasjon. Selv har han planer om å utvide de enkelte artiklene med personlige anekdoter når han kommer over slike.
– Dette er en gårdshistorie og ikke en slektshistorie, men folk flest er jo interessert i å få vite hvordan personen de kanskje stammer fra var, hva han drev med.
Så skulle du ha informasjon om, for eksempel, bødkermester Karl Olaus Jakobsen, hans kone Johanne og deres syv barn i Grønnegata 62, eller hvem som helst i sentrum, kan du altså legge det inn selv. Eller ta kontakt med Einar Dahl på biblioteket.
– Det er bare hyggelig å kunne hjelpe og det er ennå mye ugjort.
Så selv om Dahl egentlig har pensjonert seg, arbeider han likevel på timebasis så lenge prosjektet eksisterer.
– Da må jeg vel ta det som en hobby, men enn så lenge er jeg heldig som får ha hobbyen min som jobb, avslutter han smilende.