Kunsten er ikke noe teselskap

Fredag kveld åpner Insomnia årets festivalutstilling hos Tromsø Kunstforening. Halve utstillinga utgjøres av den performative installasjonen «Dungeon TT» av Lars Holdhus og Martin Kohout

TESELSKAP: Martin Kohout (til venstre) og Matyás Cigler sammen med Gaute Barlindhaug (til høyre) fra Insomnia under en smakebit av en performance. Foto: Helge Matland  Foto: Helge Matland

KERAMIKK: Lars Holdhus og Martin Kohout har selv forma keramikken som er brent av den norske kunstneren Sandra Mujinga. Foto: Helge Matland  Foto: Helge Matland

kultur

«En revolusjon er ikke noe teselskap», skrev Mao i en artikkel i 1927. Kanskje kan man bruke den kinesiske kommunistpartilederens utsagn også om kunsten. Kunsten er ikke noe teselskap. Kunsten krever sitt, og krever ofre.

Men et teselskap, slik norske Lars Holdhus og tsjekkiske Martin Kohout presenterer det i verket «Dungeon TT», kan utvilsomt være kunst.

Installasjon

I «Dungeon TT» skaper de to kunstnerne et miljø for tedrikking med te, deres egen selvlaga keramikk; kanner, kopper og ulike remedier som skal til for å lage og servere te.

Installasjonen i seg selv gir utvilsomt assosiasjoner til tusenårige kinesiske og japanske tekulturer selv om den langt fra kan ses som noen gjenskapning av rammene for disse tradisjonene.

Performance

Denne helga vil i tillegg vil Martin Kohout sammen med sin landsmann, arkitekten og kunstneren Matyás Cigler, presentere performancer i installasjonen. Kohout er ikke bare kunstner. Han er også en teentusiast av dimensjoner med stor kjennskap til både te, tilberedning og de eldgamle ritualene rundt servering og drikking av te.

Dette får publikum ta del i, enten som tilskuere som bokstavelig talt kan innånde atmosfæren rundt et «teselskap», men også med mulighet til selv å ta del i det, drikke og smake; og kanskje også ta del i konversasjonen som mer i den japanske enn i den kinesiske tradisjonen hører med.

Musikk

Norske Lars Holdhus er også musiker, blant anna kjent gjennom utgivelser under navnet TCF. Hans musikk blir både en forsterkende ok kontrasterende del av installasjonen og performancene.

Slik knyttes denne delen av festivalutstillinga tett opp mot det som er Insomnias hovedområde: Nyskapende og eksperimenterende elektronika.