Vinylens voksesmerter

I Tromsø forsvant det siste utsalget for cd-plater da Platekompaniet la ned. Salget av vinyl øker likevel, både lokalt, nasjonalt og på verdensbasis.
kultur

Tall fra bransjeorganet IFPI viser at det fysiske salget av musikk for første gang på årevis gikk opp i Norge i første halvdel av 2015.

Vinylplater er fortsatt et nisjeprodukt, og den virkelig store oppgangen er det digitalt salg samt strømmetjenester som står for. Men vinylplatas renessanse var for mange like sannsynlig som at svart-hvitt TV skulle bli trendy – et kvart århundre etter at brorparten av den da langt mektigere platebransjen dumpet vinylformatet til fordel for cd-plata, som hadde langt lavere produksjonskostnader og samtidig ga vesentlig høyere fortjeneste.

Bransje i forandring

Det er gode dager på Backbeat i Vestregata, som i skrivende stund er Tromsøs eneste platebutikk.

– Salget hos oss har gått stabilt oppover siden vi åpnet i 2011, men dette året, og spesielt etter sommeren har det økt, sier Backbeats innehaver Robert Dyrnes.

– Musikkbransjen forandrer seg, og salget av både ny og brukt vinyl går opp hos oss. Og etter at Platekompaniet på Nerstranda og Bare vinyl og sånn på Håpet la ned, må jo folk komme hit for å handle fysisk musikk.

Forsvant aldri

I Oslo driver nordlendingen Tor Harald Degerstrøm, som den eneste i landet, et studio for vinylmastring. I tillegg har 51-åringen lang fartstid som musiker, tidligere i det britiske pønkbandet Disorder og nå med norske Anti Social Rejects. Degerstrøm presiser at vinylformatet aldri har forsvunnet.

– Indie-scenen, og spesielt pønkbandene, sluttet aldri å gi ut musikk på vinyl. Det var også mange DJs som sverget til vinyl i perioden hvor salget var minimalt, i tillegg til dub- og reggaescenen – der utgivelsene skulle være på dette formatet.

Kø av oppdrag

For mange kan kanskje Degerstrøms spisskompetanse innen mastring av vinylplater, som er det første leddet i den fysiske produksjonen, fremstå som temmelig eksotisk. Han er dog et viktig bindeledd mellom norske artister, deres plateselskap og vinyltrykkeriene, da det kun finnes noen dusin av sistnevnte – og samtlige befinner seg utenlands. Oppdragene står i kø for Degerstrøm og hans restaurerte vinyldreiebenk.

– Jeg kan ta imot lydfiler, minnepinner, DAT-kassetter eller cd-er i tillegg til analoge innspillinger. Jeg gjør alle typer musikk, så lenge det ikke er nazi-tekster, humrer han.

– Jeg har nettopp sendt masteropptaket til den siste Ulver-skiva videre til fabrikken, og av Tromsø-relaterte band har jeg gjort blant andre Darn Those Rebels og Politisk Hjærnesvikt.

Kopi av lyden

Lydkvaliteten er en vesentlig årsak til at det analoge «dinosaur»-formatet som regjerte fra 50-tallet fram til overgangen mellom 80- og 90-tallet, nå for første gang overgår salgstallene fra tyve år tilbake i tid.

– Med digital teknologi skaper man en kopi av lyden man putter inn, mens lyden utvikler seg på analoge opptak i overgangen til vinyl. På en cd er lyden komprimert. Det er som når du ser på TV og opplever at volumet går opp under reklamepausen: Lyden er egentlig ikke høyere, men kraftig komprimert, sier Degerstrøm.

En seremoni

Samtidig er det bemerkelsesverdig at strømming og nedlasting av digitale lydfiler som MP3 øker kraftig, da mye av lyden forsvinner i selve komprimeringen.

– På en MP3 kan jo så mye som 80 prosent av den originale lyden være borte. Det blir som å lytte til et gjennomsnitt av musikken, i tillegg til at lydfiler ikke «eksisterer» på samme måte som et fysisk format, sier Degerstrøm.

– Med vinyl blir lyttingen som en egen seremoni, samtidig som man får seg litt trim med å snu plata av og til, ler han.

– Alle band som reiser rundt vil jo ha litt kul «merch» å selge på konsertene, og en vinylsingel eller vinylplate er jo perfekt i så måte.

Emosjonell verdi

Dette kommer også Håvard Stangnes, musiker i Tromsø-gruppene The Northern Lies og Badger, inn på i samtale med iTromsø.

– Vinyl har jo både en kommersiell og emosjonell verdi. Personlig er det stor stas å holde sin egen plate i hendene, sier gitaristen.

– I markedsføringen er det jo også viktig med et fysisk produkt, nå som cd-salget går ned. Vinyl er vel fortsatt et nisjeprodukt for spesielt interesserte, men de spesielt interesserte øker tydeligvis i antall. For band som oss er det en vesentlig forskjell fra null til 500 solgte fysiske eksemplarer.

Vidt spekter

Myten om at vinyl er en nerdete guttegreie, der forbrukerne er godt voksne menn med nostalgiske bindinger til formatets storhetstid, er i ferd med å sprekke.

– Det vide aspektet av mennesker som interesserer seg for vinyl forbauser meg stadig. Man skulle kanskje tro at dette var noe for folk på min alder, men tenåringsjenter er segmentet hvor interessen for vinyl øker kraftigst. Om årsaken er det estetiske aspektet, eller om foreldrene deres har hatt en positiv påvirkning, kan man bare spekulere i, sier Tor Degerstrøm.

Sexy format

En forbrukerundersøkelse utført av Music Watch, støtter Degerstrøms inntrykk med tallfakta. I USA blir 44 prosent vinylplatene kjøpt av kvinner, og halvparten av kjøperne er attpåtil under 25 år. Den Tromsø-baserte DJ-en og musikeren Charlotte Bendiksen er til dels enig i at det estetiske aspektet ved vinyl har betydning.

 – Jeg er ikke så glad i sånn kjønnsgeneralisering, og tror at en persons forhold til vinyl i større grad kommer an på personlighet, men personlig har det estetiske betydning. Vinyl er det mest sexy formatet, og jeg liker lyden av vinyl i tillegg til at det er mitt foretrukne arbeidsverktøy som DJ.

Beatles og Purple

Vinylformatets raskt økende popularitet fører også til hodebry, spesielt for markedsaktører av mindre størrelse. Det lille antallet vinylfabrikker som eksisterer på verdensbasis, har sprengt kapasitet og lange ordrekøer, som følge av den økte etterspørselen. Tromsø-bandet The Wolves sto nylig fram i iTromsø og fortalte at de hadde trykket opp sin siste EP på kassett, da de ikke ville vente i månedsvis med å gi ut musikken sin fysisk.

– I 2010 var vanlig leveringstid fra fabrikk på fire uker, nå er den ofte på 24 uker, sier Tor Harald Degerstrøm.

– De største multinasjonale selskapene stiller først i køen, på grunn av bestillingsvolumet. De har backkatalogen til de største artistene, og repressingen av titlene til band som The Beatles og Deep Purple utgjør langt flere eksemplarer, enn nye artister kan måle seg med.

Økte priser

I tillegg til lang leveringstid, blir det stadig dyrere for artister og deres plateselskap å gi ut vinylplater. Prisene fra fabrikkene – som hovedsakelig ligger i Tyskland, Tsjekkia, Sveits og England – går opp i takt med etterspørselen.

– Vi legger merke til at utsalgsprisen på LP-er går opp. Der normen var priser rundt 200 kroner da vi åpnet, er det nå langt vanligere med skiver som koster en 50- og 100-lapp mer, sier Robert Dyrnes på Backbeat.

Carl Christian Lein Størmer har lang erfaring både som musiker og label-sjef. Han har fått et ambivalent forhold til fysiske utgivelser.

 – Etter mange vinylutgivelser under Badlands-paraplyen ser jeg utelukkende på fysiske utgivelser som et risikabelt tapsprosjekt, nå som cd-en er død. Sist jeg sjekket lå leveringstida på fem måneder, sier multikunstneren som likevel avslører at han leker med ideen å gi ut sitt siste prosjekt «1997 Forever» som en dobbel LP.

Fabrikk i Norge?

Dyrnes har erfaring som sjef for mange plateselskap, senest med labelen Blues For the Red Sun. Han ber artister som vil gi ut musikken på vinyl om å planlegge godt, og ser fordelen med å kunne få en fabrikk som produserer vinyl her i Norge.

– Ja, en norsk fabrikk vil naturlig nok kutte ned på avstanden for norske aktører, i tillegg til at man vil slippe unna tollgebyret vi betaler i dag. Samtidig har vi veldig høye lønns- og driftskostnader i Norge, så man blir nødt til å veie dette opp mot tollgebyret.

Et vinyltrykkeri er allerede i planleggingsfasen, ifølge Tor Harald Degerstrøm, som er involvert i planene. Han ser store fordeler med prosjektet, som nye arbeidsplasser, i tillegg til at artistene kan følge utviklingen til produktet de har et nært forhold til.

– Vi er i planleggingsfasen, så nå snakker med investorer, og skriver søknader, avslutter landets foreløpig eneste fulltids vinylarbeider.