Under fjorårets TIFF huset Kurant et tiroms kapselhotell med TV-er installert i hvert rom; «Kurant Seng & Video». Her kunne publikummere legge seg ned og se film én og én. Prosjektet fikk mye oppmerksomhet både fra publikum og media, og positiv omtale i Morgenbladet.

– I år ønska vi å fortsette med å eksperimentere med visningsformat. Mens vi i fjor på mange måter la opp til individuelle opplevelser, går vi i år for å skape kollektive og intime filmopplevelser. Vi har invitert en kunstner og arkitekt til å bygge ei seng som skal ha plass til hele publikum, forteller Camilla Fagerli ved det kunstnerdrevne visningsstedet Kurant.

Sosialt og overskridende

– Vi legger opp til en sosial og grenseoverskridende event, sier kunstneren og arkitekten Håvard Arnhoff som har hovedansvaret for å bygge opp de fysiske rammene for filmvisningene på Kurant.

Han samarbeider tett med den tyske filmkuratoren Sarah Schipschack som har stått for utvalget av filmer spesielt for dette programmet.

Natur

– Av praktiske grunner som utstillingsrommets utforming og det å skape gode seerforhold for alle, har jeg valgt å bygge to store senger eller divaner i stedet for én. Og siden flere av filmene har naturen som et sentralt element, så bygger jeg videre på dette i utforming og oppbygging av divanene som vi kan komme til å omforme litt fra visning til visning. Og siden den første filmen vi viser, «The Sky on Location» av den fransk-amerikanske filmskaperen Babette Mangolte, handler så mye om himmel, så vil jeg prøve å skape en illusjon av skyer med de to divanene som blir kledd med sausekinn og lyssatt, forteller Håvard Arnhoff.

Selve fundamentet i divanene er bygd opp av trestammer, greiner og kvister som bindes sammen.

Tre visninger

Åpningsfilmen onsdag er nevn, og forestillingene fortsetter med nye filmer torsdag og fredag. Torsdag står den norske «Kopfkino (Mindfuck)» på programmet.

– Lene Bergs film viser en diskusjon mellom åtte kvinner som jobber i S/M-bransjen, sittende ved et langbord i et teatralsk rom. Mens de utveksler sine historier fra sine profesjonelle liv, er kamera i konstant bevegelse og skifter perspektiv uavhengig av hva som skjer. «Kopfkino» er en akkumulasjon av historier fra en verden sentrert rundt makt og seksualitet; en arena hvor voksne leker for alvor, forteller Sarah Schipschack.

Fredag er det klart for Takashi Makinos «Phantom Nebula». Den japanske filmskaperen jobber fysisk med filmmaterialet i en abstrakt, eksperimentell tradisjon.

– Og etter denne filmen blir det fest, slår Kurants Camilla Fagerli fast.