Ber staten ta mer av NOSO-regningen

De nordnorske partene i Nordnorsk Opera og Symfoniorkester (NOSO) ber Kulturdepartementet ta en større del av finansieringen enn det staten gjør i dag.

I PENGENØD: Uten at Staten tar en større del av regningen for Nordnorsk Opera og Symfoniorkester, ser det ikke lyst ut for flere musikerårsverk. Foto: Ronald Johansen 

kultur

I dag finansieres NOSO med 30 prosent fra de tre nordnorske fylkeskommunene og kommunene Tromsø og Bodø, mens staten ved Kulturdepartementet dekker 70 prosent. Dersom orkesteret skal vokse til 70 musikerårsverk, slik forutsetningen var ved etablering i 2009, er de avhengige av økt økonomisk tilskudd fra staten.

LES DEBATTINNLEGGET: «Et "Musikkens hus" i Tromsø»

Mangler 35 årsverk

– Med dagens 70/30-fordeling av driftstilskuddet, vil denne økningen ikke kunne realiseres ut fra dagens økonomiske situasjon i kommunene og fylkeskommunene.

Det heter det i et brev fra de regionale tilskuddspartene og eierne til Kulturdepartementet i forbindelse med NOSOs budsjettsøknad for 2017. De ber nå om et møte med kulturminister Linda Cathrine Hofstad Helleland (H) for å diskutere en endring av fordelingsnøkkelen. De viser til at da Stortinget behandlet statsbudsjettet for 2009, ble sagt at NOSO skulle «på nivå med de øvrige regionene i Norge», men fortsatt mangler 35 musikerårsverk til tross for at tilskuddene har økt årlig.

– Det gjenstår ganske mye for at NOSO skal komme opp på samme nivå, som vil si en dobling i forhold til dagens nivå. Vi ønsker å møte den nye kulturministeren for å presentere utfordringene vi står overfor og få saken på dagsorden, sier Willy Ørnebakk (Ap), fylkesråd for helse, kultur og næring.

LES OGSÅ: Slik skal sentrums nye storstue bli

Økning til 90 prosent

Ifølge brevet fra de nordnorske eierne vil en videre oppbygging av orkesterorganisasjonen til et lite symfoniorkester, bety en økning i driftstilskuddet på 25 millioner kroner. Når ordinær pris- og lønnskompensasjon tas med, vil den samlede økningen over en femårsperiode utgjøre 38 millioner kroner.

Det er i denne sammenhengen de regionale partene ber om en vurdering av alternative modeller for driftstilskudd, hvor Kulturdepartementet tar 90 prosent av driftstilskuddet og de resterende 10 prosentene fordeles på de regionale tilskuddspartene.

– Hvor realistisk er det at staten går med på dette?

– Staten dekker symfoniorkestrene i Oslo og Bergen med 100 prosent, mens man trenger medfinansiering i Tromsø, Trondheim og Stavanger. I Trondheim og Stavanger har symfoniorkestrene 85 årsverk, sier Ørnebakk.

LES OGSÅ: Fusdahl tilbake som kunstnerisk leder

Problematisk

I brevet til Kulturministeren understreker de regionale NOSO-eierne viktigheten av at oppbyggingen av orkesteret videreføres. De mener usikkerhet om fremtidig utvikling og finansiering vil gjøre det vanskelig å beholde og tiltrekke seg musikere og personale, med den kvalitet som orkesteret må ha for å utvikle seg videre.

– Med en utbygging til to ensembler med 35 musikere i hver by (Tromsø og Bodø, red.anm.), vil orkesteret kunne øke tilstedeværelsen i hele landsdelen, forsterke og videreutvikle rollen som kulturell brubygger i Nord-Norge, i tillegg øke den kunstneriske kvaliteten ytterligere, heter det i brevet.