Økonomisk snuoperasjon

Slik reddet de Nordlysfestivalen

All gjeld er borte. En bra egenkapital er opparbeidet. Fra å være en gjeldstynget institusjon på kanten av det mulige for to år siden, kan Nordlysfestivalen i dag se lyst på framtida.

SNUOPERASJON: Lisa Møller og Øyvind Bakkeby Moe er de eneste heltidsansatte i Nordlysfestivalen som i løpet av to år har gått fra å være en gjeldstynga institusjon til en festival med god egenkapital. Foto: Helge Matland 

kultur

Nordlysfestivalens direktør, Øyvind Bakkeby Moe, trekker fram et sterkt fokus på programmering, budsjettering og kvalitetssikring som nøkkelord i det arbeidet som festivalen de to siste åra har gjort for å snu den økonomiske situasjonen.

– Nordlysfestivalen har de ti siste årene bygd seg opp til å være en sterk merkevare. Besøk fra blant andre betydelige internasjonale kulturinstitusjoner som Mariinski og Bolsjoj har bidratt til dette. Samtidig ble det også akkumulert en betydelig gjeld som kunne ha betydd kroken på døra om vi hadde fått et nytt underskudd på festivalen i 2015. Situasjonen var krevende, og det var helt avgjørende for festivalen at vi tok tak i denne situasjonen og fikk satt i gang en tiltaksplan, sier Bakkeby Moe.

LES OGSÅ: Hun blir ny direktør for Nordlysfestivalen

Sterk posisjon

Han mener at posisjonen festivalen gjennom mange år hadde opparbeidet seg i byen, og hos publikum gjennom mange år, var avgjørende for å få til snuoperasjonen som nå er gjennomført.

– Vi hadde klart å levere gode festivaler. Publikum sluttet opp om våre arrangement. Men med lave offentlige tilskudd måtte vi tjene mer penger og samtidig sørge for å minimalisere utgiftene, sier direktøren som nå gir fra seg roret om halvannen måned.

Gjennom drift

Det er ikke pengegaver eller økte tilskudd som har bidratt til snuoperasjonen, og Bakkeby Moe mener det har vært en fordel.

– Det kunne lett ha blitt ei sovepute for oss om så hadde skjedd. Vi har klart å rette opp situasjonen gjennom måten å drive festivalen på. Vi har økt egeninntektene gjennom måten vi har satt sammen programmene på. Flere opplagte publikumsvinnere presentert på måter som har gitt lavere utgifter, har vært med på å finansiere de smalere delene av programmet – arrangement som vi også har en samfunnsmessig «plikt» å skulle presentere, opplyser han.

LES OGSÅ: Dette blir Tromsøs nye musikkfestival

I 2014 hadde Nordlysfestivalen et samlet publikumstall på 9.287. Året etter var det 10.601 mennesker som overvar arrangementene i kjernefestivalen. Men andre arrangement som festivalen sto bak, blant annet i samarbeid med konferansen Arctic Frontier, Nordnorsk Opera og Symfoniorkester og turneer med artister fra festivalen, ga et totaltall på 17.379. På årets festival var tilsvarende tall økt til 11.034 og 18.916.

LES OGSÅ: Denne artisten kommer til RakettNatt

Samtidig har festivalen senket utgiftene blant annet ved lavere grunnbemanning og i tillegg skaffet nye inntekter gjennom salg av kompetanse.

– Slik jeg kjenner festivalmarkedet i Norge, er det helt unikt det vi her har fått til. Men samtidig tror jeg det i framtida blir flere som må gjøre som oss for å overleve. Utsiktene tyder på at det i alle fall ikke vil bli enklere å skaffe offentlig støtte eller andre bidrag til festivalene, sier Øyvind Bakkeby Moe.

– Gjeldfri, med god egenkapital og kontroll på økonomien har Nordlysfestivalen nå helt andre muligheter til å jobbe langsiktig enn vi tidligere har hatt, slår festivalsjefen fast.