Gjør dypdykk i en av Russlands mest markante komponister

Nordnorsk Opera og Symfoniorkester (NOSO) går i torsdagskveldens konsert i dybden på komponisten Dimitri Sjostakovitsj (1906–1975).

OSADCHUK: Pianisten Sergej Osadchuk medvirker i NOSOs søkelys på Sjostakovitsj.   Foto: Helge Matland

kultur

Sammen med professor i historie, Jens Petter Nielsen, og professor i piano, Sergej Osadchuk, inviterer NOSO publikum til et dypdykk i komponistens liv og virke, samt russisk historie. Det skjer gjennom både musikk og foredrag.

Kommuniststatens offisielle komponist

Sjostakovitsj var den mest markante skikkelse i sovjetisk musikkliv etter den andre verdenskrig. Hans uttrykksform er, spesielt hva senere verk angår, relativt ukomplisert og har appell til det store publikum. Han var elleve år gammel da Lenin kom til makta, og kommunismen vedvarte så lenge Sjostakovitsj levde. Han hadde for det meste en karriere som kommuniststatens offisielle komponist i konkurranse med blant andre Khrennikov og Kabalevskij.

Det har senere vist seg at Sjostakovitsj trolig var en stille dissident, både lojal mot sosialismen og kritisk til livsvilkårene i Sovjetunionen, og at han var en av dem som lærte seg å overleve i et undertrykkende politisk system.

Sommeren 1940 begynte Sjostakovitsj å skrive på det som skulle bli et av hans mest kjente kammermusikkverk, Klaverkvintett i g-moll. Verket ble premiert i november samme år med Sjostakovitsj selv sittende ved flygelet, og kritikerne var rause med godord etter fremførelsen. Musikken ble blant anna omtalt som « … et portrett av samtida…» – kraftfullt, melodisk, briljant og virtuost.

Spiller verk som havna på svartelista

Overraskende nok mottok han også i 1941 Stalinprisen for verket – etter år hvor Stalin som ønska seg mer nasjonalisme i musikken hans, omtalte ham som «formalist og folkets fiende».

Hans to verk for strykeoktett, som sammen med Pianokvintett i g-moll spilles på denne konserten i Sparebankens festsal, havna i 1946 på partiets svarteliste, sammen med blant anna symfoniene 6, 8 og 9, etter at Stalin utnevnte ideologiske «utrensere», leda av Andrej Zjdanov, som aksjonerte mot aktører som avvek fra partiets oppfatning om hva som var korrekte sovjetisk kunst.