Anmeldelse

«Ti trange tangatruser»

Kvinnehyl og babyolje fylte Kulturhuset under Chippendales' forestilling.

  Foto: DANIEL LILLEENG

4

kultur

Det skjedde noe i Tromsø fredag kveld. Hele sentrum hadde en eim av søt parfyme, og man kunne høre klakking fra høye hæler på lang avstand.

Jeg er en av maks fire menn på Kulturhuset som skal på forestillingen med Chippendales. Her må jeg også ta et visst forbehold om at jeg kanskje ikke er i kjernemålgruppen til det som på nettsiden beskrives som et «man-tastic, sexgod, abs-party», og at anmeldelsen muligens vil være noe preget av det.

Voldsomt muskuløse

Publikummet på forestillingen består av kvinner fra 18 til 60 år, og en og annen kvinnelig fylkestingspolitiker fra midtfylket. Generelt må midtfylket sies å være godt representert blant publikum.

Chippendales er en strippe/dansegruppe med ti voldsomt muskuløse menn som bruker minst et års normalt forbruk av babyolje på én kveld. De fleste av dem stiller med frisyrer som var veldig trendy på 90-tallet.

LES OGSÅ: Showet er utsolgt tre dager på rad: Få en smakebit her (for abonnenter)

Showet består av koordinert dansing til pumpende musikk, mens mennene på scenen gradvis river av seg klærne til de til slutt river av seg trusa med rumpa mot salen - til øredøvende gledeshyl fra publikum.

Deretter tar de på seg nye klær, spiller ny musikk, mens de gjør det samme igjen. Og igjen. Ved flere anledninger tørrjukkes gulvet med en lidenskap jeg aldri vil være i stand til å vise noe annet menneske.

Jeg prøver hele tiden å la være å tenke på at dette er den samme scenen som jeg så "Putti Plutti Pott" på som barn. Scenen som nå blir sodomert av de tilnærmet nakne amerikanerne.

De ulike danse- og strippestykkene er temabasert, enten med politiuniformer og blålys, brannmenn med vannslanger som dingler mellom beina, cowboyer, boyband, Fifty Shades of Grey – you name it. Har en kvinne noensinne hatt en fantasi om det - så er det integrert i det to timer lange showet til Chippendales.

Showets drøyeste øyeblikk er når en kvinne fra publikum blir tatt opp på scenen og utfordret til å vise fram den ”mest kreative måten å ta på en kondom” for å vinne en tur backstage ”With one of the Chippendales who REALLY LOVES SEX”, sånn hvis noe skulle være uklart.

Kvinnen kaster seg på kne foran en av stripperne som har en banan stikkende ut av buksa, før hun med munnen lidenskapelig påfører kondomet på bananen.

LES OGSÅ: Sjekk hvem som var på Chippendales! (for abonnenter)

Banan

Deretter fortsetter hun med en urovekkende innlevelse å suge løs på bananen, som om hun aldri har smakt banan før i sitt liv, til vantro hyl fra publikum. Jeg har fortsatt det bildet brent fast på netthinnen.

Stripperne er også mye ute blant publikum og lapdancer for de skrikende kvinnene. I tillegg dras flere kvinner opp på scenen hvor de får oppleve all mulig slags jukking og stripping i tillegg til at de (tilsynelatende) får se peniser bak håndduker.

Under siste del av showet går samtlige ti strippere ut blant publikum for å lapdance. Det er altså kun fire menn i publikum, og jeg sitter på det jeg tror er trygg avstand fra scenen.

Så feil kan man ta.

Den største av stripperne kommer løpende målrettet opp mot de bakre radene. Plutselig skrever han over meg. Det eneste som skiller nesen min fra kjønnsorganet hans, mens han vifter det febrilsk fram og tilbake, er en silketruse like tynn som en lavkvalitets plastpose. Først når jeg kjenner kombinasjonen av babyolje og svette klaske mot meg, kjenner jeg på at jeg virkelig angrer på at jeg tok på meg å skrive denne anmeldelsen.

Løvenes konge

På et tidspunkt bruker de lydsporet til "Løvenes Konge" å strippe til. Er ingenting hellig lenger? Skal alt seksualiseres? Svaret til Chippendales er ja. Likevel snur stripperne seg alltid vekk fra publikum før de river av seg trusa, så det er lite peniser å skimte på scenen. Åpenbart til skuffelse for enkelte, for på et tidspunkt koker det over for en lettere beruset kvinne som brøler ut: ”Show oss kukan!”.

Hvordan skal man egentlig vurdere et Chippendales-show? Ut ifra danseferdighetene? Strippinga? De rimelig sure sangstemmene? Eller hvor tilfredsstilt publikum er?

Jeg aner ikke.

Det er fristende rent ordspillmessig å trille ”terningkast sex”, men dette blir en raus firer fra denne lettere traumatiserte anmelderen.