Torsdag arrangeres paneldebatt om samisk litteratur:

Uenig i utestengelsen av samiske forfattere som skriver på norsk

Forfatter Sigbjørn Skåden skriver både på norsk og på samisk. Han vil verne om det samiske språket, men er uenig i Samisk forfatterforenings vedtak om å utestenge forfattere som kun skriver på norsk.

Samisk litteratur: Forfatter Sigbjørn Skåden skal delta i debatt om hva som kjennetegner samisk litteratur. – Jeg mener at samisk litteratur er litteratur skrevet av en same, og den kan skrives på norsk, samisk, svensk, finsk eller russisk for den saks skyld, sier han. Foto: Frank Lande 

kultur

Torsdag feirer Norsk Forfattersentrum sitt 50-årsjubileum ved å arrangere debatten «Hva er samisk litteratur?» på Tromsø bibliotek. Én av paneldeltakerne er forfatter Sigbjørn Skåden som har skrevet både poesi og prosa på norsk og samisk. Hans siste utgivelse var romanen «Våke over dem som sover» som kom ut i 2014.


Debatt: Hva er samisk litteratur?
  • Kristin Bjørn er ordstyrer, og i panelet er forfatter Sigbjørn Skåden, forfatter og forlegger Rauni Magga Lukkari og sametingsrådsmedlem Silje Karine Muotka.
  • Sigbjørn Skåden er opptatt av å verne om det samiske språket, både som forfatter og som småbarnsfar, men er uenig i Samisk forfatterforenings vedtak om å ekskludere norskskrivende forfattere.
 

– Du skriver selv på både norsk og samisk, men hva skiller da samisk litteratur fra annen litteratur?

– Jeg mener at samisk litteratur er litteratur skrevet av en same, og den kan skrives på norsk, samisk, svensk, finsk eller russisk for den saks skyld, sier Skåden.

Kun for samisktalende

I april fattet Samisk forfatterforening et kontroversielt vedtak som innebærer at forfattere som søker om medlemskap må ha utgitt litteratur på samisk. Skåden var ikke til stede på møtet, men er uenig i vedtaket.

– Foreningen har eksistert siden 1979 uten et slikt krav, og jeg tror vi vinner på at også de samiske forfatterne som skriver på norsk er inkludert i det som tross alt er den eneste samiske forfatterforeningen vi har, sier Skåden.

Han har imidlertid forståelse for at noen opplever at det samiske språket er under press, og at man ønsker å verne om det.

– Da jeg vokste opp i Skånland så snakket man kun samisk bak lukkede dører, så for meg har det samiske språkets stilling alltid vært prekær. Mitt inntrykk er imidlertid at man de senere årene, også i relativt sterke samiske språksamfunn som Karasjok og Kautokeino, opplever at det er vanskeligere å videreføre det samiske språket enn før, noe som gjør at de er mer bekymra for språket enn de var tidligere. Derfor er det mange som ønsker seg rene samiske språkarenaer, hvor man kan møtes og snakke om samisk litteratur på samisk. Dét har jeg forståelse for, men jeg er likevel ikke enig i vedtaket, sier Skåden, som mener at man heller kan løse det ved å arrangere samiskspråklige seminarer og lignende.

Snakker samisk med sønnen

Da Skåden vokste opp fikk han ikke samisk undervisning i skolen før i 1987, da han var blitt 11 år gammel. I fjor ble han selv far, og Aslak Piera (1) går i samisk avdeling på Sjømannsbyen barnehage på Mortensnes.

DELTAR I DEBATT: Torsdag 20. september skal den samiske forfatteren Sigbjørn Skåden delta i en debatt på biblioteket under tittelen «Hva er samisk litteratur?»  Foto: Frank Lande

 

– Jeg har ikke pleid å snakke så mye samisk i hverdagen min her i Tromsø, men nå gjør jeg det hver dag og merker at det å lære det samisk til sønnen min er blitt veldig viktig for meg. Jeg håper og tror at det å være samiskspråklig og å bruke språket for han vil oppleves kun positivt, at det er et språk han kan snakke på butikken og overalt ellers i byen, uten å føle at det er noe som må skjules, slik det ofte var i min oppvekst.

Norsk Forfattersentrum feirer 50-årsdag torsdag 20. september, og i Tromsø feires det med å arrangere debatt på Tromsø bibliotek som skal forsøke å belyse den samiske litteraturens kår.