– Forteller den viktige historien om kystfolket

Rommet i Scene Øst er svart, bortsett fra en hvit flate midt på scene som er hevet over gulvet. Den skal forestille øya i havgapet hvor fortellingen om familien Barrøy fortelles mellom år 1913 og 1928.

– Det er en sentral del av norsk historie som ikke var blitt fortalt før Jacobsen kom med romanen «De usynlige» i 2013. Fiskebonden og hans familie ytterst i havgapet er en viktig del av livet langs hele kysten, men særlig i Nord-Norge. Det er oppsiktsvekkende at en så sentral del av vår historie er så underfortalt, sier regissør Anders T. Andersen.

• Les også: HTs neste storsatsing skal fortelle historien om Mack-bryggeriet

– Havet er nådeløst

Ifølge Andersen er dette historien om et folk som bare kunne regne med seg selv.

– Hvis en mann drukna på havet så skapte det problemer for familien. Disse folkene var ekstremt sårbare, sier han.

Kystfolkets livsbetingelser var veldig forskjellige fra bøndene på innlandet, først og fremst på grunn av havet.

– Havet er nådeløst. Det gjaldt selvsagt også i sør, men det var flere som drukna i nord fordi det var dårligere vær og kaldere.

• Les også: Da HT nesten danset bort UiTs historie

Andersen mener at det høye antallet drukninger gjorde sitt til at Norge var tidlig ute med å gi kvinner stemmerett i 1913.

– Patriarkatet fungerte ikke i disse samfunnene, fordi mennene var ute på havet. Det var en helt annen maktbalanse enn i mange andre land, og jeg er ikke i tvil om at det har hatt betydning for likestilling og kvinners stemmerett i Norge, sier han.

– Hadde ikke Nav den gang

Skuespiller Trude Øines spiller Ingrid fra hun er 3 år gammel og fram til hun er 18 år.

– Det er et langt tidsrom og jeg forsøker å se historien med de åpne øynene som barn har inntil de får livet i fleisen, sier Øines og ler.

De unge fikk kjenne på virkeligheten tidligere på den tida enn de gjør i dag, og jentene måtte gjerne ut og tjene allerede som 14-åringer.

– Folk får vel livet i fleisen i dag også, men for 100 år siden fantes det ikke et slikt sikkerhetsnett som vi har nå. I dag kan man i verste fall gå på Nav, men på den tida var det ingen som kunne hjelpe deg. Du måtte hjelpe deg selv med det du hadde, påpeker Øines.

• Les også: Hålogaland Teater – fra politisk aktør til festarrangør

Figenschow med nye oppgaver

HT står for tiden uten teatersjef, og ved lanseringen av «De usynlige» fungerte Kristian Fr. Figenschow som kunstnerisk leder. Han deler oppgaven sammen med Ketil Høegh og Guri Johnson, og sier at de alle har tatt tak i oppgaven med ærefrykt.

– Vi skal virke som skuespillere også, så det blir gjerne tolvtimersdager på oss for tiden, forteller han.

– Har du sansen for det nye arbeidet?

– Det er som å få tett kloakk hjemme. Du må bare ta tak i det, koste hva det koste vil, sier han.

– Det høres ikke ut som om du har tenkt å søke på stillingen som teatersjef når den lyses ut?

– Jeg vil ikke svare på det i dag, for jeg har ikke tenkt noe særlig på det. Nå prøver vi å ta ansvar for den situasjonen vi har havnet i, se bort fra ripene vi har fått i lakken og stå på videre, sier Figenschow.