En alvorlig og morsom sommer på teaterscenen

Det er lenge siden jeg har hatt en så fin teateropplevelse, og det er mange som skal ha ros for å ha gitt meg den med «Den sommeren pappa ble homo».

MØTESTED: Scene Vest på Hålogaland Teater blir et møtested for nye forhold både mellom mennesker og mellom hunder. Fra venstre Roger Berg (Trond Peter Stamsø Munch), pappa (Kristian Fr. Figenschow), hundene Lady og Waldo (Kristine Myhre Tunheim og Tom Stian Lenningsvik) og Arvidsjaur (Sindre Arder Skildheim).   Foto: HT/Gisle Bjørnebye

6

”DEN SOMMEREN PAPPA BLE HOMO”

Av Endre Lund Eriksen.
Urpremière 29. april, Hålogaland Teater, Scene Vest.
Spilles til og med 30. mai.

”DEN SOMMEREN PAPPA BLE HOMO”

Av: Endre Lund Eriksen

  • Dramatisering: Toril Solvang
  • Med: Kristian F. Figenschow jr., Trond Peter Stamsø Munch, Guri Johnson, Tom Stian Lenningsvik, Kristine Myhre Tunheim.
  • Fra Lille Hålogaland Teater: Sindre Arder Skildheim, Isak Bakli Aglen, Mette Spjelkavik Enoksen, Hanna Karlberg, Henrik Valdermo og Matias Fosse Marjala
  • Regi: Petter Næss
  • Scenografi og kostyme: Gjermund Andresen
  • Lysdesign: Øyvind Wangensteen
  • Lyddesign: Jim-Oddvar Hansen
  • Dramaturg: Tale Næss

STRÅLENDE: Mette Spjelkavik Enoksen og Sindre Arder Skildheim gjør strålende roller som Indiane og Arvidsjaur.   Foto: HT/Gisle Bjørnebye

HOMOPARET: Trond Peter Stamsø Munch og Kristian Fr. Figenschow som Roger Berg og Arvidsjaurs pappa.   Foto: Helge Matland

kultur

HÅLOGALAND TEATER: Endre Lund Eriksens roman med samme tittel må være et funn, ikke bare for dem som liker å lese, men også for dem som vet hvordan en episk tekst kan transformeres til god dramatikk. Og regissør Petter Næss tilhører så absolutt blant dem.

Petter Næss har tidligere med suksess tatt bøker som «Elling»-bøkene, «Bare Bea», «Elsk meg i morgen» og «Tatt av kvinnen» til filmen og i tillegg har laga teater av tekster fra samtidsforfattere som Erlend Loe og Lars Saabye Christensen. Nå har han gjort det igjen og gir oss her feelgoodteater med mening.

Filmatisk

«Den sommeren pappa ble homo» fortelles episodisk hvor regissøren benytter seg av virkemidler som gjerne forbindes mer med film enn teater. Kjappe «klipp» driver hele tida fortellinga videre uten at det dveles for mye med den enkelte scene. Vi blir hele tida dratt med videre til nye absurde, pinlige og vanskelige episoder – i alle fall blir de oppfatta slik av den trettenårige hovedkarakteren Arvidsjaur. Og det er hans oppfatning av virkeligheten vi får ta del i.

«Den sommeren pappa ble homo» er en rar og god fortelling om den sommeren Arvidsjaur måtte tilbringe i ei gammel campingvogn sammen med sin relativt nyskilte pappa og hunden Waldo på et gudsforlatt sted, kjent for kun én ting – en verdensberømt utedass. Den eneste på hans alder der er Indiane som er kommet skummelt langt i puberteten og som har en pappa som er stilig, handy og er veldig homo.

Flotte typer

Teaterversjonen er spekka med morsomme karakterer, ofte karikert til det nesten tablåaktige, men godt formidla med stor spilleglede av opplagte skuespillere som Kristian Fredrik Figenschow jr. som pappaen som «blir» homo, Trond Peter Stamsø Munch som Indianes pappa og Guri Johnson som både naboen Lisbet og Arvidsjaurs mamma.

Og ikke å forglemme Tom Stian Lenningsvik og Kristine Myhre Tunheim i sine roller som hundene Waldo og Lady som blir stumme kommentatorer til det meste som skjer gjennom strålende gimmick og flott koreografi.

De unges forestilling

Men «Den sommeren pappa ble homo» kunne aldri blitt det den er uten innsatsen fra de unge tenåringene som på en overbevisende måte fyller rollene som Indiane, Arvidsjaur og Arvidsjaurs kompis Frank som etter hvert dukker opp. De to førstnevnte er bærende figurer i fortellinga, og Mette Spjelkavik Enoksen og Sindre Arder Skildheim som vi fikk se i denne urpremièren løser sine krevende roller på en forbilledlig måte. Også Henrik Valdermo som vi møter i den mindre rollen som Frank er god.

Selv om jeg i vinter runda de 60, får Indiane og Arvidsjaur meg til å oppleve at det er ikke så lenge siden jeg selv var tenåring med alle de utfordringer det innebar.

Så må vi heller ikke glemme at både regissør og alle på scenen har fått en fantastisk tekst å jobbe med. Den er god, alvorlig og morsom med kjappe replikker som krever sitt av timing og flyt fra skuespillernes side.

Også Gjermund Andresens scenografi er verdt å merke seg med campingvogn, sofagruppe, «den endeløse landevei» og i bakgrunnen basseng for både kanoturer, bading og fisking.