Det viser separatutstillinga «Nord» med maleri og pasteller som han åpner i Galleri Brevik torsdag.

– Jeg prøver å gå videre, få noen nye bevegelser inn i språket mitt. Men det er ingen store sprang det er snakk om; mer små bevegelser. Jeg må prøve å gå videre — tørre å gå videre, våge noen flere abstraksjoner og forenklinger, sier Yngve Henriksen.

Forrige gang han holdt ei separatutstilling i Tromsø, var da han sto for sommerutstillinga i Tromsø Kunstforening i 2005. Siden hadde han relativt stor plass i Galleri Breviks jubileumsutstilling i 2012.

Identitet

– Det er nok slik at det har skjedd mindre endringer når det gjelder motivområdet jeg jobber med. Jeg er veldig opptatt av det nordlige. Det er her jeg er født, og det er her jeg bor og jobber. Det er en del av min identitet, og identitet er noe av det viktigste man kan jobbe med som kunstner, sier Yngve Henriksen.

Han har et atelier i Svolvær hvor han også bor, men deler tida si mellom Svolvær og et småbruk nord på Austvågøy, et småbruk han har overtatt etter mormor, og som han er nært knytta til etter å ha tilbragt alle barndommens somre der. På småbruket har han bygd om låven til atelier.

Mange av bildene hans har sitt utgangspunkt der. Der finner han de fraflytta husene som mange vil kjenne igjen i bildene hans. Forfallet kan minne oss om forgjengelighet; at noe har vært og noe vil komme. Alt har si tid.

Kystlandskapet

– Jeg merker at jo eldre jeg blir, jo mer erfaring jeg får, så blir landskapet stadig viktigere. I det ligger også minnene og følelsene lagra. En del år bodde jeg i Värmland, i innlandet i Sverige. Når lengselen etter sjø og hav ble for stor, hendte det at jeg gikk på toget og reiste til Oslo bare for å kjenne lukta av saltvann. Hav og kyst gir en annen energi enn innland, sier Yngve Henriksen.

Og med utgangspunkt i den personlige, geografiske og kulturelle identiteten, handler det også om å utvikle en visuell identitet som kan stå som en signatur på det man skaper.

– Jeg driver mye forskning, både teknisk og visuelt, mens jeg arbeider. Hva skjer om jeg gjør det sånn og ikke sånn? Jeg prøver hele tida å komme dypere i det jeg driver med, forteller Yngve Henriksen.

Lag på lag

– Det er viktig å ta maleriet på alvor som språk og kommunikasjon. Å male er en langsom prosess. Det er mye motstand i å male, og det tar lang tid og lag på lag med maling før bildet blir en historie som har innhold og hold. Jeg må få samsvar mellom hva jeg har i hodet og det jeg får på lerretet. Landskapet har også mange lag, og noen av dem er personlige. Det er mye ensomhet i bildene, som det også er i livet midt. Og det å male er i seg selv en ensom prosess, sier Yngve Henriksen.

Som en motvekt til det langsomme maleriet, har han med på denne utstillinga også noen pastelltegninger på papir.

– Jeg har alltid starta dagen med å tegne. Lenge så jeg på dette nærmest som oppvarming til maleriet. Men etter hvert har jeg innsett at tegningene har sin egen berettigelse. Jeg ser at det raskt utførte og spontane tegningene i møtet med maleriet har noe å tilføre. Derfor tar jeg også noen av pastellene med i utstillinga, forteller Yngve Henriksen som fram til første søndag i mars fyller rommene i Galleri Brevik.