Brian Mills (Neeson) er en pensjonert. Det gamle livet som agent er lagt langt bort, og han bruker tiden på å bli bedre kjent med sin 17 år gamle datter.
Når dattera Kim vil reise til Paris med venninna klarer ikke pappa å si nei. Det angrer han på når hun ringer fra den franske hovedstaden og forteller at det er noen i leiligheten. De kidnapper både Kim og venninna, og jakten er herved i gang. Brian har 96 timer før han kan regne dattera som borte for alltid.
Brian Mills er en litt sliten, halvgammel agent, som mister det eneste som betyr noe i livet. Liam Neeson er kjent fra filmer som "Schindlers liste", "Star Wars" og "Batman begins", men han kan jaggu spille rett-fram-action også. Han er Mills akkurat slik han skal være; beintøff og uten å vike en tomme i en jakt som stadig strammer seg til. Han har det til og med i øynene.
"Taken" byr på herlig action som varer filmen igjennom. Det er nært, rått og usminket. Om det kanskje ikke egentlig er så realistisk som det fort kan fremstå, men det er i alle fall mye mer jordnært enn for eksempel James Bond, noe som er både kledelig og befriende. Man kjenner slagene i magen, man hiver etter pusten og får aldri pause. Det er akkurat slik det skal være: Nervepirrende og til tider fysisk vondt å se på. Når forfølgelsen først dras i gang, kommer man ikke ned i hvilepuls igjen før målet er nådd.
Brian Mills har ikke glemt gamle kunster, og får skylapper når han først finner blodspor. Å finne dattera i live, det eneste som betyr noe, og hvordan han kommer seg dit betyr absolutt ingenting. Han tar i bruk alle midler i en jakt han står mutters alene i. Alle andre er enten onde eller ubetydelige. Verden blir plutselig veldig svart/hvit, og Mills blir litt umenneskeliggjort i løpet av timen hvor det står på som verst med slåssing, tortur og skyting. Det kunne vært et minus, men det har ingenting å si.
Dette er først og fremst en actionfilm, og den er av første klasse. Det holder i massevis.