«Land of the Lost» er basert på en populær amerikansk tv-serie fra 70-tallet som handlet om familien Marshall som var fanget i et alternativt univers befolket av apemennesker, øglefolk og dinosaurer. I den kostbare produksjonen anno 2009 er plottet noenlunde det samme, men resultatet kan umulig få den samme populariteten. Dette er nemlig kjedsommelig og tanketom samlebåndshumor uten et snev av intelligens.
Alternativt univers
Dr. Rick Marshall (Will Ferrell) er en latterliggjort vitenskapsmann som får bekreftet sin teori om at det går an å reise sidelengs i tiden til andre dimensjoner ved hjelp av en tachyonforsterker. Med på turen følger den dedikerte og vakre studenten Holly Cantrell (Anna Friel) og hillbilly'en Will Stanton (Danny McBride). Vel fremme får de hjelp av apemennesket Chaka (Jorma Taccone) til å overleve i den ukjente verdenen som kryr av fiendtlig innstilte øglefolk og dinosaurer. Spørsmålet er bare om de overlever lenge nok til å kunne finne en måte å komme seg hjem på?
Penger ut vinduet
Hva regissør Brad Sieberling ("Lemony Snicket's A Series of Unfortunate Events") har tenkt på da han sa ja til å lage "Land of the Lost", kan jeg ikke uttale meg om, men det kan virke som om han ikke hadde lest manuset. Kanskje han bare hadde lyst å blåse en haug med penger på halvdårlige effekter, dårlige skuespillere og krampaktige forsøk på å vekke en latter for å se om det kunne la seg gjøres?
Uansett, det er ingenting ? i-n-g-e-n-t-i-n-g ? i filmen som er underholdende. For det aller meste av de lange 100 minuttene den varte kikket jeg på klokken, og funderte på hvordan jeg best mulig skulle klare å beskrive hvor dårlig denne filmen faktisk er. Og på om det var på tide med et besøk hos tannlegen.