Det fikk de små og store som kom til Stortorget denne lørdagen erfare. Her var det pølsefest, trompetfanfarer, høytlesning, gatekunst og ikke minst to langveisfarende, flammespyttende besøkende fra verdensrommet. Og selvfølgelig forfatteren selv, Rebekka Brox Liabø.
Rar møteplass
– Vi trenger små, rare møteplasser som Raketten her i byen, og hvis vi kan se på Raketten som et mystisk sted, så blir det kanskje litt artigere å være i byen. Da kan de voksne kjøpe pølser, mens ungene som jo skjønner greia, kan ha et annet forhold til Raketten, sier Liabø til iTromsø.
Les også: Har laget bok om rakettkiosken
Boka hennes, «Tom Roger og Rakettkiosken – et mystisk og merkelig oppdrag», utgis på Raketten AS som er Rakettkioskens eget forlag. I boka er kiosken levende og drar hver kveld ut til verdensrommet hvor den opplever merkelige ting sammen med bestevennen Tom-Roger.
Fantasi
– Vi trenger historier om tingene rundt oss, og ikke minst å få bruke fantasien, fortsetter Liabø.
Siden Erlend Mogård Larsen overtok den ærverdige Løkkekiosken, som den jo tross alt opprinnelig heter, har det virkelig begynt å svinge rundt det merkelige, lille bygget i sentrum. I invitasjonen til lørdagens boklansering kunne vi lese at «Det er vel få i Tromsø som har så mange historier på lur som Rakettkiosken. 103 somre og 103 vintre har den stått der trofast på Stortorget og sett generasjoner av Tromsø-væringer komme og gå. Den har nok sett og opplevd ubeskrivelig mye rart over alle disse åra.»
Les også: Raketten tok av
Dragesaft
Så den hadde kanskje ikke leet et øyenlokk over lørdagens tilstelning. Andre, kanskje ikke like verdensvante, ble skremt av tanken på å drikke dragesaft laget av dragespytt – særlig når de så hva de flammespyttende romvesenene brukte den til. Da var det godt å finne trøst i ei gratis rakettpølse. Andre igjen lot seg rive med av dagens ablegøyer. Slikt fryder Liabø seg over.
Les også: Snart er dette Norges minste bar
– Jeg har bodd i Tromsø i 15 år nå og blitt glad i byen. Da er det ekstra godt å kunne stå her og presentere noe som kanskje byens befolkning kan bli glad i, avslutter Liabø.
