Åpningsnumrene til de ulike revyene i byen pleier i bunn og grunn å være ganske like, men Bragerevyen makter å skille seg litt ut, og å gjøre revystarten litt annerledes. Og annerledes er bra – med så mange revyer å ”kjempe mot” er det viktig å ha noe annet, noe som gjør at man skiller seg ut.

Videre følger en del småmorsomme numre. I stykket ”Inflasjonen sprer seg” møter vi Herr NOK (Mathias Marjala) hos legen, der han får klar beskjed om at han er oljeavhengig og må satse mer på fisk. En morsom vri på en aktuell sak. Så prøver Eline Tylden å finne ut hvem som er datterens rette far i stykket ”Fardin?”, der man har måttet ta med en tolk for å forstå den potensielle faren. Han kommer jo tross alt fra Bodø… Nok en artig idé med mange gode punchlines.

Det man raskt oppdager er at Bragerevyen jobber godt med tekstene sine, og lar ikke hva som helst ende opp på scenen. Det er mange smarte og kreative vrier på stykkene, og det vises at det ligger grundig arbeid bak. Jeg lar meg imponert over ideene og evnen til å gjennomføre dem på scenen, som i de beste tilfeller fører til fantastisk morsomme stykker.

Et eksempel her er følge-stykket ”Round 1”, ”Round 2” og ”Final round”. Her har man tatt en såre enkel, men veldig god idé, og gjennomført den eksemplarisk. Dette er kjempebra!

Men selv om det er mye bra i første akt, kommer man aldri til de helt store latterbombene. Det blir mest med humringen. Da er det herlig at humoren trappes opp ytterligere noen hakk i andre akt. Her presenterer revyen noen virkelige perler.

Isak Engen Mortensen og August Solvag er herlig svigerfar og svigersønn på fødestua i ”Løsning, løsning, løsning”. Mimikken til de to er nok til å gjøre hele stykket. Og mimikken til Mortensen får vi som publikum også nyte godt av i stykket ”Fin flytur…Kødd.” Dette er et av mine favoritter fra årets Bragiade, og Mortensen nailer rollen som flykaptein med sansen for dårlige spøker.

Stykket ”Bakkestart” er at av de beste musikalnumrene jeg har sett på ei stund. Både Sander Torneus som djevelsk kjørelærer og Anja Lockertsen som elev synger bra, og er begge strålende aktører. Her er det ingen snubling eller nøling, slik det fort kan bli i musikalnumre. Det sitter! Og det er herlig å se.

Men det store høydepunktet kommer helt til sist: ”Keytar-kameratene”. Dette er bare helt herlig! Den tyske synthesizer-trioen kommer til å sjarmere deg i senk, og jeg krysser fingrene for at plata deres er ute på Spotify snart.

Bragerevyen kan være stolt av produktet de har levert. Det er gjennomarbeidet, og selv om det svinger litt i første akt er det aldri, aldri dårlig. Dessuten har de nok byens beste revy-vokalister, noe som naturlig nok er en stor fordel.