I rekken av filmer som ikke fyller noe annet behov en hjernedød underholdning er «Grown Ups» nok en film verden fint kunne klart seg uten. Hvis ikke et «stjernelag» bestående av skuespillere som Adam Sandler, Kevin James, Chris Rock, David Spade og Rob Schneider er nok til å få deg til å tenke deg om et par ganger før du kjøper billetter, så er dette helt sikkert filmen for deg. Alle oss andre, som faktisk har vokst opp, eller i det minste prøver på det, kan trygt la denne forbigå i stillhet.
Gjenforenes
Etter at deres basketballtrener på barneskolen dør, gjenforenes de fem vennene og lagkameratene i begravelsen. De bestemmer seg for å hylle treneren med å tilbringe en helg sammen. Tretti år har passert siden basketballtriumfen, og de aller fleste av vennene er godt gift, har barn og forskjellige karrierer. I løpet av helgen, som er fylt med spillopper, utvekslinger av gamle historier, oppfriskning av vennskapet og kameraderi, finner de ut at det går an å være voksen, men fremdeles ha det festlig på samme måte som for tretti år siden.
Øvre aldersgrense
«Grown Ups» er en film som er tillatt for alle, men stengt tatt burde den hatt en øvre aldersgrense. For eksempel 18 år. For dette er en film for dem som fremdeles synes det er morsomt med tiss, bæsj, promp, ballespark, morsmelk, utvekster på tærne og bestemødre som lander hodet først i bløtkaker.
Det beste jeg har å si om «Grown Ups» er at i det minste er det hele harmløst, og den leverer akkurat det den lover - lavmålshumor i alle varianter, fra start til slutt.