Om man kunne gitt to terninger til en plate ville Heidi Solheims «Found» få en treer eller firer for originalitet og en sekser for sangstemme.
Bluesbandet Pristines vokalist Heidi Solheim har en av de beste og mest varierte røstene i Norge i dag. Punktum.
På plata viser hun at hun behersker stilarter, toneleier, tempoer og frasering av vidt forskjellig slag – uten å lande på kulen.
Bredt spekter
Solheim klarer vokalmessig å holde styring på fresende funk-soul, country, blues – naturlig nok, og luftig moderne elektropop.
Hun er Heidi Solheim i alle sjangerne, og det er et definitivt kvalitetstegn at hun klarer å beholde sin spesielle personlige tone over hele fjøla.
Låtmessig er det ikke like oppsiktsvekkende.
Låtene er OK, men hoveddelen av de 11 sangene mangler samme umiddelbare aha-opplevelsen som Solheims stemmeprakt gir.
Pluss for variasjonen, dog.
Spennet er stort, som sagt, og vi beveger oss fra rolige ballader, via country– og bluesinspirasjon, til halvrocka poplåter av moderne snitt. Dette er jenta som ikke vil eller kan plasseres i en bestemt bås.
Litt splittet
Samtidig er dette ikke udelt positivt.
Der Pristines plate «Detoxing» var stilren og sjangertro, er Solheims soloskive langt mer vag og ubestemt. Jeg vil gå så langt som å si at Solheims musikalske ambisjoner slår hverandre litt i hjel, og det er synd – for det er helt unødvendig.
Solheim er god nok innenfor alle sjangre hun prøver seg på – enten det er leken soul à la Beth Orton, country-folk à la Patsy Cline eller Lucinda Williams – eller blues av kjent Pristine-stuk.
Plata ville vært enda bedre om hun hadde turt å satse på én eller to stilarter – istedenfor å prøve å rekke over alle.
Men alt i alt – bra, Heidi!
Hør låten "Found" her:
