Vishsnus platedebut har vært etterlengtet i byens rockemiljø, etter at de lokale rockerne har spilt sammen i en årrekke nå.
Når "Outskirts of Love" nå endelig lander, fremstår Vishnu som et dyktig bluesaktig rockeband, men samtidig mangler de brodd.
Spørsmålet er vel egentlig hvorvidt vi trenger flere band som følger slavisk i Madrugadas og Ricochets fotspor.
Glattpolert
Det er en fin linje mellom velprodusert og overprodusert. "Outskirts Of Love" danser på linjen.
Platen er produsert av Frode Jacobsen og Alexander Kloster-Jenssen (begge med fortid i Madrugada og sistnevnte i Ricochets), og dét skremmende god. For godt.
Alle kantene og røffhetene er nedslipt til det pregløse, og i det hele tatt framstår "Outskirts of Love" som en steril utgave av ovennevnte norske rockbautaer.
Middelmådig
Når dette er sagt er det ingen tvil om at vi har med habile musikere å gjøre.
Det er gull å spore på låter som fantastiske "Lord Save Me", "Slip Inside" og "You Threw It All Away", men helheten fremstår likevel som middelmådig. Mangelen på Vishnus karakteristiske psykedeliske elementer er tydelig.
Da står du igjen med en helt OK rockeskive, men med et band som tilsynelatende er lite lysten på å være innovative.
Jeg vil gjerne hylle lokale rockehelter, men Vishnu klarer verken engasjere eller bringe noe nytt til torgs. Dette har vi hørt før. Mange ganger.
