Leonardo DiCaprio og Russell Crowe i Ridley Scotts nye actionthriller med terrortema. Dette må bare bli bra, tenker nok de mange som har latt seg imponere av nettopp disse skuespillerne gjennom et tiår eller to. Og det er langt på vei skuespillerne – og da særlig Leonardo DiCaprio – som sikrer at "Body of Lies" blir en ganske så sterk opplevelse, til tross for at selve historien overraskende nok sliter litt med å engasjere.

Overvåking

DiCaprio spiller Roger Ferris, en raskt stigende stjerne blant CIAs feltagenter. Han opererer i Midtøsten, behersker arabisk og beveger seg tilsynelatende problemfritt både i Irak og Jordan – dit han føres i jakten på terrornettverket som har startet en serie bombeangrep mot europeiske mål.

Men han er ikke alene. Gjennom mikrofonen i øret styres han av veteranen Ed Hoffmann (Crowe), som sitter hjemme i hovedkvarteret og analyserer alt som skjer i felten ved hjelp av superdetaljert satellittovervåking.

"Body of Lies" har teknotemaet til felles med andre actionfilmer vi har sett i det siste – som Bourne-serien. Ridley Scott bruker også grepet med å la handlinga hoppe mellom land og kontinenter, og vi følger med fra Jordan, til Washington, via Amsterdam og Dubai.

Kulturtolker

Men der Jason Bourne suger med seg publikum ved hjelp av spektakulære forfølgelsesscener, velger Ridley Scott og fokusere dels på forholdet mellom Ferris og Hoffmann, og dels på det strategiske spillet mot de lokale myndighetene Ferris må beherske dersom terroristjakten skal gi uttelling.

Dermed blir det evnene som kulturtolker framfor fysikk og språkferdigheter som blir avgjørende for vår mann i felten.

Dette kunne gitt en velkommen politisk dimensjon i filmen, men det blir litt for innfløkt uten at det skaper skikkelig spenning. Selv ikke noen riktig ekle sammenstøt med terroristene kan forandre på det.

Til tross for dette overbeviser DiCaprio nok en gang stort, mens motspiller Crowe denne gang har en langt mer tilbakeholden rolle. Sist gang de spilte sammen – i "The Quick and the Dead" (1995) var det motsatt. Det var kanskje på tide.