«Precious» var fjorårets store overraskelse under Sundance-festivalen. Filmen, som siden den gang har høstet flere priser, tar for seg sterke temaer som incest, overgrep og mishandling. Den portretterer disse temaene på en såpass hjerteskjærende, brutal og grov måte at det er den første filmen på lenge jeg har hatt lyst å forlate.
Ikke fordi den var dårlig, men fordi den gikk kraftig inn på meg. For «Precious» er svært sterk. Men den er også full av håp.
Offer
Den 16 år gamle Claireece Precious Jones (knalldebut av Gabourey Sidbe) bor i Harlem, New York i 1987. Hun er sterkt overvektig, har aldri lært seg å lese eller skrive, men er likevel glad i skolen. Dette fordi skolen tilbyr en flukt fra den grusomme hverdagen som venter hjemme.
Precious er gravid for andre gang, og for andre gang er det hennes egen far som har satt barn på henne. Moren Mary (overbevisende spilt av komikeren Mo'Nique) utsetter sin egen datter for kontinuerlige, metodiske fysisk og psykisk giftige angrep. Når Precious kastes ut av skolen grunnet graviditeten, åpner det seg en mulighet for overflytting til en alternativ skole.
Det skal vise seg å være en mulighet for et annet liv. Men fortiden kaster lange skygger som truer med å innhente Precious.
Sterkt
La det være sagt først som sist; jeg tror ikke alle som begynner på «Precious» kommer til å se den ferdig. Til det er det for mye, unnskyld ordet, jævlig som skjer i løpet av filmen. Men filmen bør likevel ses av et så stort publikum som mulig, da den er et vel utført stykke arbeid med flere svært gode skuespillerprestasjoner. Da spesielt fra debutanten Sidbe i tittelrollen og Mo'Nique i rollen som den mishandlende moren – en rolle som virker som en klar Oscar-kandidat.
Men også Mariah Carey imponerer i en usminket rolle som sosialrådgiver. Selv om filmen henter elementer fra filmer som «The Color Purple» og «Dangerous Minds», beholder den likevel sitt eget filmspråk, og resultatet fremstår som både overbevisende og gripende.