De tre ungdommene Thomas (Jørgen Hausberg Nilsen), Marianne (Karoline Stemre) og Terje (Sindre Kvalvåg Jakobsen) har alle gjennomgått vanskeligheter. Thomas og hans lillebror har hatt en voldelig stefar. Marianne er uten foreldre og har gått fra fosterhjem til fosterhjem. Terje har en far som føler at Terje har skyld i morens død.
Gåtefull
Disse tre har så blitt plassert i en midlertidig ungdomsinstitusjon, under Reidars (varmt spilt av Helge Jordal) beskyttende hånd. Alle har de planer om å komme seg videre.
Thomas ønsker å bli gjenforent med sin lillebror som han tidligere har skjermet fra stefarens overgrep. Marianne utagerer ofte, har sterke manipulative tendenser, men skjuler noe under den harde overflaten. Terje er den litt mer gåtefulle, som det er vanskelig å komme helt innpå. Sammen prøver de å oppnå sine mål: Å finne tilbake til det de har mistet.
Institusjonsfilm
Regissør Gunnar Vikene har også tidligere laget institusjonsfilm fra Bergen. Den gang het den «Himmelfall» og tok for seg psykiatrien. «Vegas» har noen spark til barnevernet, men totalt sett kommer de godt fra det. Det gjør ikke de voksne som svikter ansvaret de har overfor ungdommene, selv om også grunnene for dette skildres på en god måte.
Vikene har tatt en sjanse med å bruke unge og uerfarne skuespillere, men lykkes med det. De tre unge hovedrollene leverer alle gode prestasjoner, men spesielt vellykket er likevel samspillet Haugsberg Nilsen har med sin lillebror. Det er også mye fine foto fra Bergens gater og et glimrende soundtrack basert på band fra den nye bergensbølgen.
Dristig satsing
Når «Vegas» likevel ikke når helt opp, skyldes det at dialogen til tider blir litt for konstruert letthet, det virker ikke like naturlig som det er gjort arbeid for å få den til å høres ut. I tillegg utvikler historien seg i en retning som etter hvert ikke kommer som en overraskelse. Så selv om det hele er både godt gjort og en dristig satsing, sitter jeg likevel igjen med en følelse av at den kunne vært litt bedre, litt mer uforutsigbar.