Sonys «Det regner kjøttboller» føles litt som å se en halvannen times episode av Pokémon i dobbel hastighet etter å ha inntatt nok sukker til å holde en større barnehage fornøyd under lørdagsbarne-TV.
En frenetisk og hyperenergisk overdose av galskap, popkulturelle referanser, nerdehumor og krydret med noen innspill i fedme-epedemidebatten. Tidvis svært underholdende, men det blir etter en stund litt for mye av det gode.
Den unge og geniale, men akk så uheldige oppfinneren Flint Lockwood har hele sitt liv søkt etter å skape noe som vil forbedre alles liv og gjøre omverdenen oppmerksom på hans talent og geni.
Jeg skal ikke stikke under en stol at jeg faktisk lot med underholde så langt at jeg gapskrattet opptil flere ganger under denne animasjonsfilmen.
Filmen starter i et forrykende tempo, akselererer kraftig underveis og ser seg aldri tilbake. Det er fylt til randen av vittigheter for både store og små, og de knappe 90 minuttene den varer er en alt-du-kan-le-buffé av alt fra datageek-humor fra 80-tallet, via kjente film og TV-referanser til bløtkakehumor.
Det er faktisk så mange morsomheter per sekund at det blir litt slitsomt etter hvert.