Sam Worthington som Perseus. Foto: Jay Maidment/ Warner Bros./ Sandrew Metronome

Altså. Det er da svært lenge siden jeg har sett såpass dyrt laget søppel med såpass mange kvalitetsskuespillere servert på et stort lerret. Remaken av den i utgangspunktet høyst middelmådige, men med noen gode øyeblikk, originalen med samme navn fra 1981 fremstår som det reneste kaos, uten verken mål eller mening. Både dialogmessig, fotomessig og handlingsmessig.

Lukten av svidd kalkun henger som en tjukk suppe rundt «Clash of the Titans». Den bør egentlig ikke ses av noen.

Gresk myte

Historien er ment å være basert på den greske myten om halvguden Persevs, den første av de mytiske greske heltene og mannen som drepte Medusa og reddet prinsessen Andromedea. I denne filmversjonen må Persevs (Sam Worthington), bastardsønnen til gudenes hersker Zevs (Liam Neeson), ta hevn over Zevs' bror Hades (Ralph Fiennes) og redde menneskeheten, Andromedea, kongeriket Argos og stort sett hele verden.

Se trailer fra filmen (Artikkelen fortsetter under traileren)

Jeg skal ikke gå inn på alle de faktiske feilene som er gjort i forhold til myten, som for eksempel hva en arabisk Djinn har å gjøre i den, ei eller hvorfor gudinnen Io plutselig har et godt øye til Persevs og Andromedea er redusert til statist.

Elendig handling

Derimot er det vanskelig å unngå å kommentere hvor forferdelig dårlig denne filmen ser ut og oppleves. Til å ha et budsjett på omtrent 700 norske millioner er bildekvaliteten ofte på linje med et slitt VHS-kopi, de fleste monstrene ser ut som de er sakset fra spillet God of War - Nintendo 8-bits versjonen og actionsekvensene er like blodfattige og underholdende som en balsamert mumie. Stryk det. Mumien er sikkert mer underholdende.

Dialog og handling er rett ut elendig, de aller fleste scenene kunne ha blitt stokket fullstendig om på uten at det ville hatt noe å si for sammenhengen, og skuespillet er skamløst dårlig. Fiennes tolkning av Hades høres ut som Marlon Brando i «The Godfather» - etter flere årtusener med 60 sigaretter om dagen.

Kort fortalt - hvis du ikke er blant dem som har trang til å rope «Beefcake» hver gang du kikker opp fra popcornbøtta og ser et monster på lerretet så er ikke dette filmen for deg.