For det er ikke mye ved denne filmen som overrasker, rører eller fascinerer. Rent objektivt sett. Denne anmelderen er nok ikke akkurat i målgruppen, men jeg kan ikke garantere at jeg ikke ville stått i kø for «twiday» og heiet på team Edward, dersom jeg var 14 år.
Bli tilhenger av Tromsøpuls på Facebook
For konseptet til disse filmene og bøkene de er basert er i bunn og grunn ikke så aller verst. Det er bare det at filmene har utviklet seg i særdeles negativ retning og på mange måter undervurderer og barnsliggjør sitt publikum, fan eller ei.
Noe denne fjerde filmen er et håndfast bevis på.
Vampyrbaby
Her baller nemlig klisjeene på seg, både gjennom det talte ord (eveventuelt sukk) og handling. Vampyrgutt og rikmannssønn Edward Cullen (Robert Pattinson) og lonelygirl Bella Swan (Kristen Stewart) gifter seg, tar med seg Louis Vuitton-bagasjen sin til Brasil og hopper omsider til køys.
Se trailer fra filmen her:
Hurra for det, etter at de har luremuset sitt hormonelle publikum over lengre tid. Da ender det naturligvis opp med at Bella blir pregga. Det viser seg nemlig at det å være levende død ikke setter en stopper for tenåringsgraviditet.
Nei og nei, det lover ikke godt da dette fosteret viser seg å være som Rosemary's baby for denne stakkarslige jentas vevre kropp.
Døll heltinne
Mange fans (som oftest unge jenter) argumenterer sin fascinasjon med at de kan kjenne seg igjen i 18 år gamle Bella.
Vel, jeg håper for guds skyld at de ikke ønsker å være som henne. For hennes blodfattighet styrkes så til de grader av Kristin Stewarts surmunn og evige utilfredshet, og fremtrer såpass anemisk at hennes «døde» ektemann til sammenligning virker som en energisk gladgutt.
Les mer fra Tromsøpuls-seksjonen her
Så hvorfor Jacob Black (Taylor Lautner) er villig til å ofre sin egen wolfpack for drømmedama, og Edward Cullen støtt og stadig risikerer sitt udødelige liv for henne, undrer meg til stadighet.
Biter ikke
Ja,ja, man må jo bare ta det for hva det er. Nemlig en filmatisert kioskroman med hoggtenner. Hvor trekantdrama, dydighet og inkludering av hele samfunnets arter står i høysetet. Altså altfor politisk korrekt.
Les også: Nå blir det vampyrfeber
Her kunne nemlig regissør Bill Condon åpnet opp for mye mer sex og vold, som kunne erstattet mine foreløpige lyspunkter, som er den ufrivillige humoren og Robert Pattison smålig selvironiske tilnærming til sin karakter.
Da gjenstår det bare å la alle hjerter glede seg til å se hva finalen har å bringe i 2012.
Se trailer fra filmen her: