Suksessregissøren Apatow, mannen bak filmer som «Knocked Up» og «The 40-Year Old Virgin», beveger seg litt vekk fra sin vanlige formel i sin nye film. «Funny People» har nok av kjappe replikker, vittig dialog og «dick»-basert humor til å tilfredsstille fans av hans tidligere filmer, men i tillegg så tilbyr den noe mer - en ekte historie og karakterer med følelser og utvikling.
Komikeren
George Simmons (Adam Sandler) er en uhyre berømt og suksessfull komiker, ikke ulik Sandler selv. Han har hatt hovedrollen i en rekke standardkomedier ala «The Waterboy» og «Little Nicky», har et stort, dyrt og tomt hus, har pløyd over flere vakre kvinner enn han kan huske og kjenner de aller fleste kjendisene. I tillegg er han en skikkelig selvopptatt og egoistisk kjip faen.
Da han får konstatert en variant av leukemi og får beskjed om at han mest sannsynlig kommer til å dø innen kort tid, synker han gradvis inn i apatiens verden. George har nemlig egentlig ingen skikkelige venner, ingen som kan være sikkerhetsnettet hans og støtte han i en tung tid ? bare bekjente som en slesk agent og andre komikere.
(Anmeldelsen fortsetter under filmvinduet)
Skyggesiden
Han engasjerer derfor den unge, urutinerte stand-up komikeren Ira Wright (Seth Rogen) som sin personlige assistent og nye vitsemaker, deler hemmeligheten om sykdommen med han, og gradvis blir Ira viklet mer og mer inn i Georges liv.
I «Funny People» har Apatow bestemt seg for å kikke litt på skyggesiden av komikeren. Han utviser et godt innblikk i psyken hos disse menneskene som han fremstiller som rivaliserende, følelsesmessig lukkede, selvopptatte og kronisk morsomme individer ? ensomme og ofte ute av stand til å forholde seg til normale mennesker off-stage.
Kjente fjes
Rollelisten består av både kjente Apatow-fjes og kjente komikere i fleng. Adam Sandler gjør sin beste prestasjon siden den undervurderte «Punch-Drunk Love» og viser nok en gang at han har et større repertoar enn han vanligvis får brukt.
Selv om scenene i filmen som funker best er av den vante sorten fra Apatow ? scener med kjappe replikkvekslinger og morsomme observasjoner, viser han også at han er i stand til å fortelle en historie, konstruere oppriktige og ektefølte dialoger samt holde publikums oppmerksomhet gjennom hele filmen. Til tross for at den er nesten 2,5 timer lang.