Skrekkanmeldelsene haglet om ørene på oss da den ble vist på årets Cannes-festival, og de fleste kritikerne var svært delt i sine meninger. Dagbladets anmelder besvimte under visningen og VGs Jon Selås ga filmen terningkast 1.
Akkurat det siste skjønner jeg ikke i det hele tatt – Selås må ha sett en annen film enn meg. For til tross for mengder med sex, enkelte svært sterke visuelle scener, litt tortur og generelt en del faenskap, står «Antichrist» likevel igjen som en svært kunstnerisk film av typen som tvinger deg til å ta stilling til den.
Den er tidvis blendende vakker, tidvis uhyggelig nærgående, men fremfor alt er det en interessant film.
Sorg og skyldfølelse
Et navnløst ektepar får sterke problemer etter en tragisk ulykke som koster deres lille sønn livet. Plaget av sorg og skyldfølelse holder hun på å forsvinne inn i en sterkt medisinert tilværelse.
Han, psykolog av utdannelse, vil heller at de skal snakke ut om det – komme sorgen til livs sammen slik at de skal kunne vende tilbake til livet. Da de ikke lykkes i å finne ut av tankene hjemme, bestemmer de seg for å isolere seg fra omverdenen på hytta Eden langt inne skogen i håp om å løse problemene der.
Men vel fremme skal det vise seg at alt er langt ifra en løsning, og snart begynner omgivelsene, naturen, å gripe inn i livet deres. Og hytta Eden viser seg å ikke leve opp til navnet sitt.
Vakkert fotografert
Von Trier har dedikert «Antichrist» til den avdøde russiske mesterregissøren Andrej Tarkovkovsky. Dette synes igjen i mye av fotografering i filmen. Enkelte scener i filmen har i seg en så slående vakker bildekraft at det tar pusten fra deg - andre igjen, er så visuelt grufulle at de slår pusten ut av deg.
Stor kunst er det uansett. Åpningssekvensen alene er nok til å forsvare prisen på kinobilletten.
Som de eneste skuespillerne i filmen hviler mye ansvar på skuldrene til erfarne Willem Dafoe og begavede Charlotte Gainsbourg. Begge leverer svært gode prestasjoner, men Gainsbourg gjør et spesielt sterkt inntrykk. Imponerende arbeid med tanke på hva hun gjennomgår på lerretet.
«Antichrist» er en film som har skapt og vil fortsette å skape debatt og reaksjoner. Uansett individuelle reaksjoner mener jeg likevel at ingen kan komme utenom at det er en svært interessant, fascinerende og kunstnerisk utført film.