Spenning, uhygge, vold og dop. "Max Payne" er et voldsomt hevnoppgjør som du vil huske lenge etterpå.

Jeg må innrømme at jeg er litt farget av mitt tidligere forhold til antihelten Max Payne. Jeg spilte nemlig spillet da det kom i 2001, og det ga meg helt nye opplevelser i datauniverset – selv om jeg slet med en gammel – og altfor treg – Pentium 450. Mørkt, skittent, nådeløst og voldsomt – spillet satte på mange måter standard for hvordan slike spill skulle se ut.

Nå er "Max Payne" overført til film – som så mange andre dataspillhelter. Og det fungerer faktisk over forventning.

Max Payne er politietterforskeren som går i stykker da hans kone og barn blir drept, og som bruker tiden sin til å prøve å oppspore drapsmennene. Han blir en nattens hevner, som ikke går av veien for noe i sin jakt på hevn.

På jakt etter hevn

Handlingen foregår i et mørkt og kaldt New York der det hele tiden snør, og der kulden kryper ned etter skyskraperveggene.

En rekke bestialske mord rammer byen, og kjennetegnene for alle sammen er at de drepte har en viss form for tatovering på kroppen. Det ligger også i kortene at det dreier seg om dop og dopkonflikter.

Da det viser seg at mordene kan linkes til drapet på Max Paynes kone og barn innleder Max en blodig vendetta, og jakter etter de ansvarlige – som viser seg å ha både penger, makt og kontakter innenfor politiet.

"Max Payne" er en svært fysisk film på alle mulige måter. Det er en film som baserer seg på en stor del av de "ekte" skuespillerne og miljøene. Hovedrolleinnehaver Mark Wahlberg er sjeldent tilstedeværende i filmen.

Det er også en svært fysisk film i overført betydning – man kommer nært Max Payne og de andre, man kjenner pulsen, man kjenner nesten lukten av dem – og fotograferingen er grafisk og kontrastrik. Du ER der.

God og overveldende lyd

Men det som får meg mest på tuppa er lyden. En tung, forstyrrende lydmatte som eter seg inn i øregangene, og gjør at du sitter på nåler i vente på neste handlingseksplosjon.

Den dystopiske følelsen fra dataspillet er godt overført til filmen, og du er trist og desillusjonert på vegne av Max og resten av menneskeheten når du har sett filmen. Du er samtidig begeistret for at det går an å lage film som skremmer deg, engasjerer deg, underholder deg – og samtidig klarer å være smart og intelligent.

Drawbacks? Et par – noen av rollekarakterene er over grensen til det tullete. Et par av sidesporene kunne med fordel vært bygd ut, og et par andre kunne vært luket vekk.

Men alt i alt – en mørk actionfilm som vil bli husket.