PÅTATT: Mens Duffys retrostemme funket på førstealbumet, er den bare påtatt på det nye albumet "Endlessly", mener iTromsøs anmelder. Foto: PRESSE

Duffy slo gjennom med brask og bram med sin forrige plate "Rock Ferry" for snart tre år siden, og de fleste husker monsterhiten "Mercy".

Hennes svært spesielle soulstemme og catchy retro-sound funket perfekt, og hun fremsto som en mer møblert lillesøster til eksempelvis Amy Winehouse.

Langt unna

Nå prøver Duffy å gjenta suksessen med "Endlessly", men synd å si er hun langt unna målet.

Det som var originalt da føles veldig påtatt i dag.

Å plukke opp den engelske soularven etter Shirley Bassey, Petula Clark og Dusty Springfield var modig, og Duffy hadde faktisk låtmateriale som lot henne komme unna med tiltaket.

Det har hun dessverre ikke denne gangen. Sitter litt igjen med følelsen av å ha overrasket en lillesøster som prøver mammas festklær og sminke, om dere skjønner...

Ingen ny "Mercy"

Soul er i vinden så til de grader, og ny-soulartistene prøver å smi mens jernet er varmt og interessen er på topp.

Låtene på "Endlessly" føles derfor som om de er laget for å passe en sjanger eller en hype, og ikke en artist.

Det er et par låter som sikkert kommer til å bli spilt, men noen my "Mercy" eller "Warwick Avenue" er definitivt ikke å finne.

Det nærmeste er vel en "Mercy-kopi" i låten "Well, Well, Well" som hun har laget sammen rytmeseksjonen til The Roots.

ENDLESSLY Foto: Universal