Ventetiden er over for alle som ikke kan få nok av Bellas og Edwards gryende, men akk så håpløse og vanskelige kjærlighet. Etter at «Twilight» ble en noe uventet gigantsuksess, har tweens over hele verden ventet i lengsel på fortsettelsen. Ventetiden har ikke vært forgjeves, for «New Moon» byr på mye mer av det samme som fanget oppmerksomheten til de skarene av ungdommer som har tapetsert veggene på rommet med plakater av Kirsten Stewart og Robert Pattinson.
Kjærlighetssorg
Bella og Edward kan ikke få nok av hverandre selv om forskjellene mellom dem er store. Men etter en farlig episode på Bellas 18-årsdag, bestemmer Edward seg for at han setter Bella i fare gjennom sin tilstedeværelse og forlater Forks sammen med resten av familien Cullen. Bella opplever en periode med langvarig kjærlighetssorg, men etter hvert vender hun tilbake til livet – godt hjulpet av Jacob, nabogutten som over natten har blitt en skikkelig hunk.
Men Jacob bærer uvitende på egne hemmeligheter, og snart skal det vise seg at vampyrer ikke er de eneste overnaturlige vesenene i lille Forks. Bella befinner seg nok en gang i livsfare, men denne gang er ikke Edward der for å beskytte henne.
Romeo og Juliet
Med større budsjett og ny regissør skulle man forvente at «New Moon» kunne fremstå som en bedre-enn-førstefilmen-oppfølger. Det har den for så vidt blitt, men bare så vidt. Det merkes at Chris Weitz («The Golden Compass », «About A Boy») har tatt over roret, og det merkes også at spesialeffektene har blitt bedre – spesielt varulvscenene fungerer bra. Dessverre kan ikke det samme sies om verken skuespillet eller manuset.
Stewart og Pattinson er så absolutt ikke de mest begavede skuespillerne Hollywood har sett. Det hjelper heller ikke mye at manuset og handlingen har klare såpeoperatendenser, en dialog som kunne vært sakset fra Margit Sandemos «Sagaen om Isfolket» og svært endimensjonale karakterer. Og – til tross for alle assosiasjonene til Romeo og Julie – det er ingen udødelig kjærlighetshistorie vi får servert.
Filmen er i tillegg altfor lang, og store deler av midtpartiet i filmen virker som en evigvarende transportetappe mot slutten. Men, filmen kommer nok likevel til å treffe sin målgruppe og tilfredsstille disse. Det er tross alt nok av både halvbleke, gåtefulle vampyrer og muskuløse, barbrystede varulv-hunks – samt mengder med uforløst tenåringskjærlighet og sjelekvaler.
