De har sluttet å ligge med Doris, guttene i Cazadores (spansk for jegerne).
For på lørdagens konsert på Bastard var medlemmene fra tidligere "Just did Doris" full av selvtillit med deres nye musikalske prosjekt, noe de hadde god grunn til.
Bli tilhenger av Tromsøpuls på Facebook
Etter å ha levert en konsert under Sound City, av en såpass høy standard at de ble valgt ut til festivalbroren i Liverpool, var det tydelig at de var klare for å spille hovedrollen denne kvelden.
Leverte
Etter at det unge stjerneskuddet Peter Estdahl hadde fullført den vanskelige jobben med å varme opp et kjellerlokale fylt til randen av publikummere med sin akustiske feelgood -musikk, sto Cazadores for tur.
Og de leverte fra begynnelse til slutt.
Man opplever ikke ofte konserter hvor band klarer å holde publikum i sin hule hånd hele veien gjennom, uten å ha et etablert låtmateriale. Det klarer Cazadores.
Helhetlig
For dette var en utrolig helhetlig konsert, hvor man dras med fra det mørke og harde, over i et litt mer grumsete lydbilde, til en ballade og en fengende pangavslutning.
Les mer fra Tromsøpuls-seksjonen her
Det er nesten som å være en del av et live– konsept-album hvor alt går over i hverandre, og hver og en av låtene er så bra at man ikke står og tripper etter hits. Med positivt fortegn.
Likevel er det en kjensgjerning at gode låter ikke er alt som skal til for å gi en fullstendig konsertopplevelse.
Også spillegleden, og balansen mellom arroganse og kommunikasjon med publikummet hos vokalist Mats Devik og resten av bandet, var med på å bidra til en både overraskende og særskilt velgjort konsert.
Dermed kan man konstatere at hardcoren og electronikaen ikke har overtatt Tromsø fullstendig, rocken lever også videre, i beste velgående.